Lokkedue – Flynn Berry

Flynn Berry er en amerikansk forfatter som debuterte med Under the Harrow (Lokkedue) i 2016. Nå er boken oversatt og utgitt på norsk. Berry fikk Edgar Award for beste debut i 2017.

 

Omtale fra forlaget:
Da Nora kommer med toget fra London for å besøke søsteren i en liten landsby nær Oxford, venter hun å bli møtt på stasjonen. Men der er det ingen, og Nora rusler opp til søsterens hus mens hun gleder seg til helgen. Men synet som møter henne der, er grusomt. Søsterens hund er hengt i trappeløpet, og Rachel selv er blitt offer for et brutalt mord.
Sjokket og sorgen gjør det umulig for Nora å vende tilbake til et normalt liv. Etter å ha vært utsatt for et overfall uten å bli trodd, har hun ingen tillit til politiet. Derfor bestemmer hun seg for selv å finne søsterens drapsmann. Hjemsøkt av mordet og hemmelighetskremmeriet rundt det, er hun både fortvilt og i fare. Og ettersom hun finner ut stadig mer om den søsteren hun trodde hun visste alt om, settes hennes egen identitet i spill.
Lokkedue er en mørk psykologisk thriller der det sterke båndet mellom to søstre er katalysatoren som lar smertefulle og mektige hendelser fra fortiden komme til overflaten.
Det er også en usedvanlig god debut.

Ikke veldig bra
Her er det mye som skurrer. For det første er det skrivefeil i baksideteksten, en bagatell kanskje, men det skal ikke være slik. I tillegg er det en annen feil med teksten på baksiden. Det er ikke Nora, men Rachel som ble overfalt som tenåring, men at det også har preget søsteren er selvsagt. Men slike feil irriterer meg veldig. Om dette er det norske eller det amerikanske forlaget sin feil aner jeg ikke, og det spiller egentlig ikke noen rolle for meg hvem som har gjort feilen, eller om det er en dårlig oversettelse som gjør det.
Boken i seg er altfor tam, spenningen tar seg aldri opp ettersom jeg leser heller. Jeg slet med å finne motivasjon til å lese ferdig boken, og det sier egentlig sitt.
Jeg får aldri noen sympati med Nora som er hovedpersonen i denne thrilleren. Hun er mer irriterende enn noe annet. Fremgangen var seig og hvordan denne boken kan ha fått pris for beste debut er for meg uforståelig. Men igjen, kan det være at noe forsvinner i oversettelsen?

Jeg ville ikke brukt tiden min til å lese denne boken. (Det har jo forsåvidt jeg gjort, men jeg kan ikke råde noen andre til å gjøre det samme.)

Tittel: Lokkedue
Orginal tittel: Under the Harrow
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Stian Omland
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 280
Terningkast: 2

Reklame

Krittmannen av C.J. Tudor

C.J. Tudor er en britisk forfatter. Hun har jobbet med mange forskjellige ting før hun i 2017 fikk gitt ut Kalkmannen. Dette er hennes første roman og rettighetene til boken er solgt til 37 land.

Da Eddie var 12 år gammel, lekte han og vennene med kritt. De hadde hver sine farger, og på denne måten sendte de hemmelige meldinger til hverandre. Men en dag var kritt-tegningene annerledes enn de hadde vært tidligere, men vennene fulgte likevel sporene og fant på denne måten liket til en ung jente liggende under en løvhaug i skogen.
Tretti år senere, mottar Ed et stykke kritt og en tegning av en krittmann. Det samme gjør kameratene. Det er starten på en lang rekke hendelser som er direkte knyttet til det som skjedde for tretti år siden. Ed vet ikke hvem han kan stole på lenger.

Sen spenning
Krittmannen er bygget opp slik at man annenhvert kapittel leser historien fra barndommen og nåtid. Det fungerer ganske greit, språket flyter godt, med også noen perler av noen kommentarer innimellom. Jeg skjønner godt hvorfor denne boken har blitt så populær. Det er en annerledes krimgåte enn det jeg er vant til, men jeg syns at spenningen kommer litt sent. Jeg skulle helst sett at spenningskurven kunne steget litt tidligere, med flere spenningstopper iløpet av boken.
Jeg kjenner selv at jeg blir mer og mer kresen på krimbøkene faktisk. Det kan ha en sammenheng med at jeg har lest uhorvelig mange av de de siste tre årene, så det skal litt mer til for å skille seg ut av mengden.
Pluss for denne utgivelsen var at jeg ikke så slutten komme.

 

Jeg ser det er litt forskjellige meninger om Kalkmannen, så ta gjerne en titt å  se hva noen av mine bloggkolleger mener om den: Tine sin blogg, Bjørnebok og Lilla sjel

Tusen takk til Cappelen Damm for lesereksemplar.

 

Tittel: Kalkmannen
Orginal tittel: The Chalk Man
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Guro Dimmen
Sjanger: Thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hard cover
Antall sider: 350
Terningkast: 4

 

Et helt halvt år av Jojo Moyes

Utgitt på Bastionen forlag i 2013.

Orginaltittel: Me Before You

 

Jojo Moyes er en britisk forfatter som er utdannet journalist og har arbeidet for både Sunday Morning Post og The Independent.

I 2002 debuterte hun som forfatter med romanen Sheltering Rain, og har siden jobbet fulltid som forfatter og har skrevet over ti romaner. Hun har vært utgitt i flere land og oversatt til flere språk, men det var først da hun ga ut Me Before You (Et helt halvt år) som hun ble en verdenskjent forfatter. Hun har siden utgitt enda noen bestselgere som Den ene + en og Etter deg.

 

 

Louisa Clark er fornøyd med livet hun lever i den lille byen hun bor i sammen med foreldrene, bestefaren, søsteren og nevøen sin. Hun trive godt med jobben hun har på den lokale kafèen og hun er ganske fornøyd med kjæresten gjennom syv år, Patrick, selv om hun nok ikke elsker han så høyt som hun burde. Men så mister Louisa jobben på kafèen, eieren har bestemt seg for å legge ned driften. På arbeidsformidlingen er det få jobber å velge i, men hun forsøker flere av dem uten å lykkes. Men så blir det utlyst en stilling som personlig assistent til en ryggmargskadet mann. Med sin ukuelige optismisme og gode humør, blir Louisa ansatt for et halvt år.

Mannen Louisa skal være assistent for er 35 årige Will Traynor, en mann som virkelig levde livet til det fulle helt til han ble påkjørt av en motorsykkel for to år siden. Will har et forferdelig humør og gjør livet vanskelig for Louisa.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet.)

Jeg er sikker på at jeg er en av de siste kvinnene i Norge til å lese Et helt halvt år, så slik sett, så er det kanskje ikke så mye vits i å skrive denne anmeldelsen. Men jeg velger å skrive litt om boken likevel. Jeg så filmen da den gikk på kino, så selve storyen hadde jeg jo sett fra før, men jeg likte filmen så godt at jeg ville lese boken også. Det har bare vært så mange andre bøker jeg skulle ha lest først. Den leselisten er jeg forsåvidt ikke ferdig med, og det blir jeg vel aldri heller når jeg tenker meg om.

Boken blir jo ikke så spennende når man vet utfallet, og jeg må si at jeg syns de som lagde filmen har vært veldig tro mot boken. Ofte klarer jo ikke filmen å fange essensen i boken den er basert på, men det syns jeg her.
Jeg syns Jojo Moyes skriver veldig godt, hun klarer å beskrive personene på en slik måte at man føler man blir kjent med de. Man blir berørt av det de går igjennom og humoren er herlig sarkastisk. Jeg kjenner det er vanskelig å anmelde boken når jeg også har sett filmen, men jeg likte de godt begge to, og jeg skjønner veldig godt hvorfor denne boken har blitt så populær.

Så om det skulle være noen igjen i dette landet, eller om det er noen fra andre land som leser bloggen, som ikke har lest denne boken, så anbefaler jeg den på det varmeste. Uansett om du har sett filmen eller ikke. Når sant skal sies, så fikk jeg veldig lyst til å se filmen igjen nå snart.

 

Tusen takk til naboen for lånet av boken 🙂

 

Der regnet faller av Catherine Chanter

Utgis i april på Bazar Forlag
Orginaltittel: The Well

 Ruth og Mark selger boligen sin i London, og bosetter seg på Kilden, et vakkert lite gårdsbruk som oppfyller alle deres ønsker og drømmer.
Det spesielle med Kilden, er at selv om det er langvarig tørke, flere år, så regner det nesten  hver natt på Kilden. Og avlingene er frodige, og alle dyr har det som plommen i egget.
Det at Kilden ikke opplever den samme tørken som resten av England, får både naboer og resten av landsbyen til å legge Ruth og Mark for hat, og vil ikke ha noe med dem å gjøre.
Isolasjonen fra resten av verden tærer på forholdet til Mark og Ruth, men motvillig, lar de en gruppe kvinner flytte inn på eiendommen. De bor for seg selv i campingvogner et stykke unna hovedhuset på gården.

På samme tid, har en gruppe omstreifere slått leir et annet sted på eiendommen, denne gruppen består blandt annet av datteren deres Angie, og barnebarnet Lucien. Etter en stund reiser gruppen videre, men det blir avtalt at  Lucien skal bli boende hos Mark og Ruth en periode.
Kvinnene i campingvognene har opprettet en alternativ sekt, der de tilber Rosen. Og Ruth blir dratt lenger og lenger inn i sekten.

 

En morgen Ruth våkner, er ikke Lucien på rommet sitt, og er ei heller å finne noe annet sted på gården. Han blir til slutt funnet, druknet i et tjern like ved gården.

Spesiell bok

Det kan synes spesielt at jeg skriver at Lucien blir funnet drept, men dette er ikke en hemmelighet gjennom boken.
Boken veksler mellom å fortelle hvordan Ruth har det i husarrest, hun er nemlig den de mistenker står bak Luciens dødsfall. Og så fortelles historien om hva som skjedde fra da de flyttet inn på gården.

Jeg syns dette er en meget spesiell bok. Jeg ble fortalt fra forlaget at dette skulle være en psykologisk spenningsroman, men jeg må innrømme at jeg ikke syns den er særlig spennende. Forfatteren klarer ikke å formidle spenningen som egentlig skulle vært der.
Men på en annen side er det en interessant bok som forteller oss mye om hvordan vi kan reagere og akseptere visse sannheter dersom man blir isolert fra resten av samfunnet.
Jeg tror jo ikke at Ruth hadde godtatt alt fra sekten dersom hun hadde andre mennesker å drøfte livets vanskeligheter med.
Alt i alt syns jeg dette var en fin bok, men jeg savner mer spenning.

 

Tusen takk til forlaget som har gitt lesereksemplar.

 

Personlig av Lee Child

Utgitt på Cappelen Damm i 2016

Orginaltittel: Personal

 

Lee Child er en britisk forfatter som egentlig heter Jim Grant. Han har mange bøker bak seg. Dette er for eksempel den nittende boken i serien om Jack Reacher. Child har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap, blant annet den prestisjetunge Crime Writers’ Associations The Diamond Dagger. Bøkene hans blir utgitt i mer enn 90 land, og hvert 5. sekund er det noen som kjøper en Lee Child bok et eller annet sted i verden.
Jeg skal ærlig innrømme at denne forfatteren har gått meg hus forbi, så jeg har tidligere ikke lest noen av de andre Jack Reacher-bøkene. Men siden disse bøkene er frittstående, så er det ingenting i veien å begynne med den nittende.

 

Jack Reacher er en pensjonert major i militærpolitiet, men har siden pensjonen ikke hatt noe fast tilholdssted. Han flakker rundt, uten annet med seg enn tannbørsten.
Men militærpolitiet er ikke helt ferdig med Reacher, de finner han og gir han et oppdrag.
En snikskytter har skutt på den franske presidenten, han overlever attentatsforsøket, men amerikansk og britisk etterretning mener attentatsforsøket kun var en generalprøve før G8 møtet som skal avholdes i London. Det fins ikke mange snikskyttere av dette kaliberet, èn av dem, Kott, er en mann Reacher arresterte for 16 år siden. Kott er nå på frifot, og det er egentlig ingen som vet hvor han er.
Reacher får med seg en agent og reiser til London. Der skal de forsøke å få tatt Kott før et nytt attentat skjer.

 

Spenning av en annen verden

For det første, så er det ikke vanskelig å komme inn i boken selv om dette er den nittende boken om Jack Reacher. Det er lite tilbakeblikk på det som har skjedd tidligere både på det personlige og yrkesmessige livet hans. Så de som, i likhet med meg selv, ikke har lest noen av disse bøkene tidligere, kan ha stor glede av boken.
Lee Child har virkelig skapt et råskinn i Jack Reacher, og det er befriende, og litt morsomt at han kan rydde unna skurker helt uten moralske skrupler. For det trengs virkelig i denne boken.
Child har skrevet en bok med spenning ut av en annen verden, det er ikke lett å legge fra seg boken en gang for å finne seg noe mat å knaske på i det sulten river i tarmene. Så det å få seg nok søvn kan man bare glemme. Men det er jo bare for en liten stund, og det er så verdt det.

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.