Giljotin er første gang utgitt i 2015 på Lyst Forlag. Forlaget har sendt meg et lesereksemplar.
Carl Christian Laugen har tidligere gitt ut to diktsamlinger før han nå har byttet sjanger. Giljotin er hans første krim-bok.
Cornelius Ramm jobber som utreder i et forsikringsselskap. Det er han og kollegaen som rykker ut for å undersøke dersom det er mistanke om forsikringssvindel.
En forsommer dag får de to kollegaene to oppdrag. Det ene er et nedbrent hus og det andre er en utbrent bil. Det tar ikke lang tid før Cornelius oppdager at både huset og bilen tilhører hans beste venn Stefan.
Stefan jobber som hacker og har kommet over forferdelige ting i sitt siste oppdrag, og nå er noen ekstremt redd for at dette skal komme ut. Store krefter blir satt i sving for å stanse Stefan.
Cornelius og sin tidligere politikollega kommer stadig opp i farlige situasjoner, og de skjønner at de er på jakt etter noen med store ressurser.
Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne når jeg skal beskrive denne boken.
Jeg syns ikke Laugen lykkes veldig godt med denne krimromanen. Det kan virke som han gaper over litt for mye på en gang. Det er veldig mye som skjer, men han går ikke inn i hendelsene slik at de virker troverdig. Dessuten syns jeg det blir litt for Hollywood-actionfilm-aktig.
Det er også mange rare avgjørelser og tanker fra personene i boken. Det virker lite sannsynlig at en kriminaletterforsker lar være å rapportere om at hun har skutt og drept en person før dagen etter at det har skjedd for eksempel. Eller at en vekter ønsker sine «15 minutes of fame» ved å hjelpe noen i nød. Særlig med tanke på alle hendelsene rundt om i byen som garantert ikke har gått denne vekteren forbi.
Språkmessig er heller ikke boken noen slager, det er mange plumpe beskrivelser og forsøkene på å være vittig lykkes ikke heller.
Istedetfor å glede meg over en bok, som jo er målet mitt når jeg leser skjønlitteratur, tar jeg meg ofte i å irritere meg over måten ting blir beskrevet eller hvordan karakterene i boken fremstår eller tenker.
Nei, jeg vil påstå at å lese denne boken, bare er bortkastet tid. Det fins mange andre bøker som det er verdt å bruke tiden sin på.
My Criminal Mind - En bokblogg 