Orginaltittel: Pop Goes The Weasel
Første gang gitt ut på Vigmostad & Bjørke forlag i 2015.
Bildet er fra goodreads.com
M.J Arlidge er en britisk krim-forfatter som skriver om politietterforsker Helen Grace i Southampton. Tidligere har han gitt ut boken Elle Melle (Eeny Meeny) Min vurdering av den boken kan du lese her.
Liket av en religiøs familiemann blir funnet i Southamptons horestrøk, han er ille tiltredt og ikke lenge etter blir en pakke levert hjem til familien hans. I pakken ligger et menneskehjerte.
Kun dager senere, blir nok en mann funnet med de samme skadene og i det samme området. Helen Grace ser et mønster og setter alle kluter til for å stoppe denne morderen.
Media, men den lite sjarmerende Emilia Garanita i spissen, kaster seg over saken og gjør hva som helst for å få informasjon de kan bruke.
Mye av det samme
For ikke lenge siden, leste jeg debutboken til M.J. Arlidge, Elle Melle, og ble sånn passe imponert. Det var virkelig ikke værst til å være en debut. Så for noen dager siden, begynte jeg på neste bok i serien om etterforskeren Helen Grace.
Denne gange blir jeg mindre imponert. Det er ikke mye nytt å finne i denne andre boken. Javisst, drapene er ikke like, men motivet og gjerningsmannsprofilen er ganske så lik. Det er ikke samme gjerningsperson, da morderen i den første boken ble drept av Helen. Men ellers kan det virke som om Arlidge har funnet seg en stereotypisk gjerningsperson, der bakgrunnen er nesten den samme. Så dette ble heller kjedelig. Selve plottet kan være interessant i seg selv, horekunder som blir drept mens de er ute for å kjøpe sex. Og det kunne ha vært interessant med samme gjerningsperson også, om man ikke hadde lest den første boken. Jeg ser ofte i diskusjoner om krimbøker der hvor man følger en hovedperson gjennom en serie, at «alle» anbefaler å begynne på begynnelsen av serien. Jeg er ikke alltid enig i at det er nødvendig. Og med denne boken så bekrefter det at noen ganger, kan det faktisk være dumt å ha lest fra begynnelsen.
En annen ting jeg reagerer på med denne boken, er tittelen. Den gir ingen mening. Nå kan ikke jeg teksten til Pop Goes The Weasel, som er orginaltittelen på boken, så jeg vet ikke om det er dårlig tittel eller dårlig oversettelse som gjør det. De aller fleste boktitler gir en viss mening, men her er det ingen mening over hode.
Reagerer også på blurbene på utsiden av boken. «Arlidge kommer til å bli like stor som Jo Nesbø» står det blandt annet. Etter min mening, så må Arlidge heve seg betraktelig før han i det hele tatt kan tåle en sammenligning med Nesbø. Men det er min mening.
Så konklusjonen min her blir, om du ikke har lest Elle Melle, så kan du nok få utbytte av denne boken, men hvis du har lest den, kan du like gjerne hoppe over denne.
Andre bokbloggere som har skrevet om denne boken: BokbloggBerit og RitaLeser.
Ser at de ikke har helt de samme oppfatningene som meg selv.
Boken har jeg vært så heldig å vinne i en Facebook konkurranse fra forlaget. Så tusen takk!
My Criminal Mind - En bokblogg 