Alle kan drepe – Jørgen Brekke

Jørgen Brekke er en norsk krimforfatter. Han er lektorutdannet og bodde i Trondheim i studieårene. Etter studiene flyttet han tilbake til sin hjemby Horten. I 2011 debuterte han som forfatter, og allerede før han ble utgitt i Norge, ble rettighetene til boken solgt til flere land. Brekke er nå ute med sin niende roman, hvor to av tidligere utgivelser er ungdomsromaner. Jeg leste min første Brekke-krim i fjor, og jeg kan si at Avgrunnsblikk fristet til mer lesing.

 

Sammendrag:
Da Andrea Harran kommer hjem fra lesesirkelen hun er medlem av oppdager hun at mannen hennes ligger drept på kjøkkengulvet. Øynene hans er stukket ut. Politiet blir koblet inn, og Singsaker som ble far samme kveld som drapet skjedde, klarer ikke å holde seg unna. Han vil være med på saken bare til Anna og Felicia kommer hjem fra sykehuset. Men saken utvikler seg i en annen retning enn noen av de hadde kunnet forestille seg.

Norrtälje 1992: En gjeng unge mennesker flytter inn på Åttan for å sommerjobbe på et aldershjem i byen. Fem av disse unge blir raskt knyttet sammen, og de henger med hverandre hele sommeren. Særlig kretser de rundt den spesielle Selma. Hun sier at hun skriver på en roman der hun hevder at innen sommeren er over, kommer en av de andre til å drepe henne.

Det er slik det skal gjøres!
For en artig og spennende krim dette var. Jeg hadde virkelig noen fine timer med denne boken. Jeg liker godt når det er små glimt av humor i bøkene jeg leser. Ikke sånn krampehumor der det kommer vittighet på vittighet side etter side. Da kan det faktisk ødelegge hele leseropplevelsen min. Men små drypp med humor strødd utover i boken liker jeg godt. Her i Alle kan drepe er det akkurat passe doser. Sidene bare flyr forbi når jeg leser og det er et godt tegn. Her syns jeg Brekke har kommet opp med et interessant persongalleri. Særlig delen med de fem unge i 1992 likte jeg godt å lese om.
Gjennom boken veksler det mellom synspunktene til forskjellige karakterer i boken. Det er Singsaker, Selma, Siri, drapsofferet, og flere andre synsvinkler blir presentert på en oversiktlig og god måte. Her er det spenning og driv fra ende til annen. Og også veldig morsomt alle linkene til bokbransjen og Rivertonklubben.
Det er slik som dette man skal gjøre det om man skriver krim.

 

Jeg anbefaler gjerne denne boken på det varmeste. Jeg må forøvrig se til å få lest de andre bøkene i serien, men det er som dem sier. «Så mange bøker, men så lite tid..» Men håper at jeg får det til om ikke så altfor lenge.

Andre bloggere om Alle kan drepe:
Bjørn, Tine, Anita, Anne Lise ,  Åslaug,

 

Tittel: Alle kan drepe
Utgis: 4. april 2018
Forlag: Juritzen
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereks
Format: Pocket
Antall sider: 365
Terningkast: 5

Tusen takk til forlaget som sendte meg boka.

 

Reklame

Myggfangerne av Päivi Laakso

Päivi Laakso er en finsk/norsk forfatter og billedkunstner. Hun er født i Finland, men har bodd i Norge i nesten 30 år. Myggfangerne er hennes tredje bokutgivelse og den første jeg har lest av henne.

 

Utdrag:
Far venter på kjøkkenet mens mor kler på seg i entreen.
Han ser på amerikaklokka.
-Hvem var det som kom med den? spør han. -Jeg husker ikke. Ikke du heller, svarer mor og surrer skjerfet rundt halsen.
Far sjekker at radioen, oppvaskmaskinen og kokeplatene er slått av, at skapdørene ikke står på gløtt og at lysene er slått av. På slutten av hver runde har han glemt hvor han startet. Blikket streifer frem g tilbake, og til slutt glemmer han hva han holdt på med. Han går til bakdøra.
Mor tar på seg lua og får øye på furua utenfor stuevinduet. Treet vokser for nært huset, det er mørkt og grenene strekker seg lange over taket, presser rennen som samler nåler, blir tett og bør tømmes hver høst. Eldstemann fraktet det hjem fra skogen for over tretti år siden. Plantet det selvfølgelig på feil sted.

– Furua bør fjernes, mumler mor. -Det står der til ingen nytte.

 

Kort liten roman om livets siste dager.
Päivi bor i Oslo, men hjemme i Finland dabber livet til foreldrene sakte av. Boken er en roman, men er bygget på Päivis egen oppvekst og hennes følelser rundt farens død.
Hun beskriver de siste dagene moren og faren har sammen hjemme i huset. Moren har vært syk og skrøpelig hele livet, mens faren har vært en sterk mann.

Jeg har aldri sett far knuse ting. Han knuste bare barn.

Men farens helse er veldig skrøpelig, og slik er også minnet hans. Païvi beskriver på en realistisk måte hvordan dagliglivet til noen som har levd mer enn 50 år sammen kan utarte seg. De har bare hverandre, med et barn i Vietnam, et i Oslo, og fylliken de ikke vil ha besøk av bare en halvtime unna.
Boken er skrevet på en veldig rett frem måte uten altfor mye følerier rundt temaene den tar opp. Det tok meg noen sider å komme inn i boken, men etterhvert fløt det veldig på. Det tok ikke særlig tid å lese boken da den bare er på litt over 100 sider.

 

 

 

Tittel: Myggfangerne
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Roman
Utgitt: 2016 i Norge
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 112
Terningkast: 4
Myggfangerne er lest som en del av mitt Les Verden prosjekt.