Naboen av Tatiana de Rosnay

Tatiana Rosnay er en fransk-britisk forfatter som har skrevet en rekke bøker på både fransk og engelsk. Hennes mest kjente bok, Sarahs nøkkel er elsket av mange. Jeg var en av de som leste Sarahs nøkkel med stor begeistring.

 

Forlagests omtale:
En ektemann som ofte er bortreist. En jobb som ikke gir henne noe. En hverdag der den ene dagen er lik den andre. Colombe Barou er en kvinne som går i ett med tapetet. Hvordan skulle hun kunne ane hva som venter henne i den sjarmerende leiligheten familien nettopp har flyttet inn i? Naboen i etasjen over har gått til krig mot henne, og det er bare taket som skiller mellom henne og hennes verste fiende. En dag bestemmer Colombe seg for å ta saken i egne hender. Hvor langt er hun villig til å gå for å få tilbake nattesøvnen og likevekten?

 

Tamt og kjedelig
Som så mange andre psykologiske thrillere, så er idèen god, men ved gjennomføringen mangler det mye for at det skulle være vellykket.
De første 150 sidene er så kjedelige at jeg hele tiden vurderer om jeg skal gi opp hele boken, men så er jeg nå en gang skrudd slik sammen at jeg helst vil lese ferdig de bøkene jeg har startet på. Det kan jo hende det tar seg opp etterhvert tenker jeg ofte. Og noen ganger gjør det jo det, og det gjorde nok det denne gangen også, til en viss grad. Men det er fortsatt en veldig kjedelig bok. Man følger som nevnt tobarns moren Colombe i hennes hverdag etter at de har flyttet inn i en ny leilighet. Mannen hennes reiser mye, og hver gang mannen er bortreist, så spiller naboen over musikk på fulle mugger. Det går utover nattesøvnen selvsagt, men det er ingen som tror henne når hun forteller om hva som skjer. Så istedet for å ringe til politiet, som enhver normal person ville ha gjort, tar hun saken i egne hender.
Jeg syns Tatiana de Rosnay mislykkes totalt med denne thrilleren, istedetfor å få sympati med Colombe, så irriterer hun meg grenseløst. Hennes væremåte unnskyldes med oppdragelsen hun fikk når hun var barn, men jeg finner det forsatt merkelig hvordan hun lar seg herse med av et fremmed menneske.
Språket i boken er dessverre heller ikke noe å skryte av, kan ikke huske at det var så dårlig i Sarahs Nøkkel, men der var historien så fengslende at språket ble litt mer uvesentlig.
Så oppsummert er denne boken kjedelig, lite spennende, irriterende hovedperson og dårlig språk. Jeg tror det kan være like greit å finne en annen bok å bruke tiden på.

Orginaltittel: Le Voisin
Oversatt av: Hanne Hay Sætre
Norsk forlag: Bazar forlag/Cappelen Damm
Sjanger: Thriller
Først utgitt: Frankrike 2010
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 236
Terningkast: 2

Advertisements

Spionen av Paulo Coelho

Paulo Coelho er en brasiliansk forfatter som har en rekke utgivelser bak seg. Han slo igjennom med Alkymisten (norsk oversettelse i 1995) i 1988. Etter denne utgivelsen har han utgitt bøker med jevne mellomrom. Jeg har ikke lest noe av han tidligere, jeg fant han når jeg skulle finne en brasiliansk bok til mitt les verden-prosjekt.

Forlagets omtale:
Fra forfatteren av Alkymisten.

Hennes eneste forbrytelse var å være en fri og selvstendig kvinne.

Da Mata Hari kom til Paris, hadde hun bare det hun sto og gikk i. Snart ble hun feiret som den mest elegante kvinnen i byen. En danser som sjokkerte og gledet de rikeste og mektigste menn. Men da mistenksomheten som gjennomsyrte et krigsherjet land tok overhånd, kom Mata Haris livsstil i søkelyset. I 1917 ble hun anholdt på hotellrommet sitt på Champs-Èlysèes og anklaget for spionasje.
Gjennom Mata Haris siste brev forteller Spionen den uforglemmelige historien om en kvinne som brøt tidens konvensjoner og betalte dyrt for det. «Jeg vet ikke om man i fremtiden kommer til å minnes meg, men jeg håper man i så fall ikke vil oppfatte meg som et offer, men som en som var modig i all sin ferd og uten frykt betalte prisen som måtte betales.»

Interessant historie.
Boken begynner med Mata Haris siste timer før hun blir henrettet med gevær og pistolskudd, så det er ikke noen overraskelse for noen hvordan historien ender. Boken er skrevet i brevform, der Mata Hari skriver ned sin historie for at datteren hennes skal kunne lese hva som har skjedd når hun er gammel nok, men ofte går fortellerstilen vekk ifra sin opprinnelige form og går mer over i romanform enn brev før det plutselig vender tilbake til brevform igjen. Det blir litt rotete, men jeg sliter samtidig ikke med å følge historien. Med sine 190 sider er den veldig rask å lese og jeg skulle ønske at boken var mer detaljert, men det har den nok ikke ment å være heller. Coelho selv skriver i sin kommentar at boken ikke er ment å være en biografi, og at det er andre bøker som egner seg mer til det formålet.
Historien om Mata Hari er veldig interessant og spennende, da hun lever et liv andre kvinner fordømte, samtidig som mange av de parisiske mennene oppvaktet henne og sørget for at hun kunne leve et ekstragavant liv.
Selv om Spionen fremstår som en noe lett utgave av Mata Haris historie, så har den ihvertfall vekket min nysgjerrighet om kvinnen, og uansett så sitter jeg igjen med mer kunnskap om denne historiske personen enn det jeg hadde da jeg startet å lese.

Andre bloggere om Spionen: Tine sin blogg og Elise Cathrin.

Orginaltittel: A espiä
Norsk forlag: Bazar
Sjanger: Historisk litteratur
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2016
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 190
Terningkast: 5
Lest i forbindelse med mitt Les Verden-prosjekt

Der regnet faller av Catherine Chanter

Utgis i april på Bazar Forlag
Orginaltittel: The Well

6915a5d9ba9ae65675c82bcbf4965f37b07395f8055be668990981ee Ruth og Mark selger boligen sin i London, og bosetter seg på Kilden, et vakkert lite gårdsbruk som oppfyller alle deres ønsker og drømmer.
Det spesielle med Kilden, er at selv om det er langvarig tørke, flere år, så regner det nesten  hver natt på Kilden. Og avlingene er frodige, og alle dyr har det som plommen i egget.
Det at Kilden ikke opplever den samme tørken som resten av England, får både naboer og resten av landsbyen til å legge Ruth og Mark for hat, og vil ikke ha noe med dem å gjøre.
Isolasjonen fra resten av verden tærer på forholdet til Mark og Ruth, men motvillig, lar de en gruppe kvinner flytte inn på eiendommen. De bor for seg selv i campingvogner et stykke unna hovedhuset på gården.

På samme tid, har en gruppe omstreifere slått leir et annet sted på eiendommen, denne gruppen består blandt annet av datteren deres Angie, og barnebarnet Lucien. Etter en stund reiser gruppen videre, men det blir avtalt at  Lucien skal bli boende hos Mark og Ruth en periode.
Kvinnene i campingvognene har opprettet en alternativ sekt, der de tilber Rosen. Og Ruth blir dratt lenger og lenger inn i sekten.

 

En morgen Ruth våkner, er ikke Lucien på rommet sitt, og er ei heller å finne noe annet sted på gården. Han blir til slutt funnet, druknet i et tjern like ved gården.

Spesiell bok

Det kan synes spesielt at jeg skriver at Lucien blir funnet drept, men dette er ikke en hemmelighet gjennom boken.
Boken veksler mellom å fortelle hvordan Ruth har det i husarrest, hun er nemlig den de mistenker står bak Luciens dødsfall. Og så fortelles historien om hva som skjedde fra da de flyttet inn på gården.

Jeg syns dette er en meget spesiell bok. Jeg ble fortalt fra forlaget at dette skulle være en psykologisk spenningsroman, men jeg må innrømme at jeg ikke syns den er særlig spennende. Forfatteren klarer ikke å formidle spenningen som egentlig skulle vært der.
Men på en annen side er det en interessant bok som forteller oss mye om hvordan vi kan reagere og akseptere visse sannheter dersom man blir isolert fra resten av samfunnet.
Jeg tror jo ikke at Ruth hadde godtatt alt fra sekten dersom hun hadde andre mennesker å drøfte livets vanskeligheter med.
Alt i alt syns jeg dette var en fin bok, men jeg savner mer spenning.

 

Tusen takk til forlaget som har gitt lesereksemplar.