Barnepiken av Kathryn Stockett

Orginaltittel: The Help

Utgitt på Cappelen Damm i 2010.

 

Kathryn Stockett er en amerikansk forfatter som er vokst opp i Jackson, Mississippi. Hun flyttet senere til New York der hun jobbet med markedsføring og utgivelse av magasiner. Barnepiken er hennes første roman. Boken er utgitt på 42 språk og er solgt i mange millioner eksemplarer verden over.

 

23 år gamle Skeeter har nettopp avsluttet sin utdannelse og er kommet hjem til Jackson, Mississippi. Der oppdager hun at hushjelpen familien har hatt siden før hun selv ble født, har sluttet i jobben og flyttet. Men når hun spør, så vil ingen svare henne på hvorfor.
Hjemme i Jackson er det ikke så mye annet enn foreningsliv og venninner å fylle tiden med for en ugift kvinne  begynnelsen av 60-tallet. Moren til Skeeter, er på henne hele tiden. Hun må jo skaffe seg en mann. Skeeter vil mye heller jobbe, så da hun får en stilling i lokalavisen, å skrive om husmortips, så tar hun den. Til tross for at hun ikke kan noe om husarbeide. Hun spør hushjelpen til venninnen om hun kan hjelpe henne med spørsmålene, så de begynner å samarbeide.

I begynnelsen av 60-tallet, i Mississippi, var det stor forskjell på farget og hvit. Hvite mennesker ville ikke bruke samme toalett som fargede, og det var egne butikker, biblioteker for de hvite. Der hadde ingen fargede tilgang, og hvis man prøvde seg, ble det slått hardt ned på.
Skeeter syns dette er helt forferdelig, og kommer på idèen om å skrive ned historiene til de fargede hushjelpene. Hennes medhjelper til husmorspalten er med på det, men å rekrutere flere, er svært vanskelig. Alle er redde for konsekvensene hvis de forteller sin historie.

 

barnepiken-kathryn-stockett

Skremmende og vondt

Jeg har alltid vært opptatt av forholdet mellom de fargede og hvite i Amerika. Allerede som 14 åring skrev jeg særoppgave om borgerkrigen i USA, så temaet i boken er ikke nytt for meg. Men det er like vanskelig hver gang, å lese eller se hvordan de fargede ble behandlet. Jeg får oppriktig vondt i hjertet av å lese denne boken. Å lese hvordan de hvite hadde kontrollen over sine fargede ansatte, og også etter at de har sluttet hos familien, kan de hvite ødelegge livet for de fargede ved å spre rykter. Var det noen fargede som gjorde opprør, så ble de utsatt for vold, eller satt i fengsel. Rettssikkerheten for de fargede var lik null.

Kathryn Stockett beskriver forholdene på en meget realistisk måte. Det er til tider veldig vondt å lese, mens andre ganger trekker man på smilebåndet for det er også en del humor i boken. Jeg har nok brukt litt lengre tid enn jeg pleier på denne boken, jeg hadde behov for å posjonere ut informasjonen jeg leste.

Jeg er glad ting har endret seg og det har blitt lettere å være farget, men enda har vi, både i USA og her hjemme og resten av verden en lang vei å gå. Vi burde ha kommet lenger på 50 år.

Barnepiken er en bok jeg vil anbefale absolutt alle å lese. Man får en større innsikt og jeg tror faktisk man blir et bedre menneske av å lese denne boken.

 

Andre bloggere som har skrevet om boken er: Grønne skoger, Så rart – En bokblogg og Pias Kulturkrok.

 

Tusen takk for lånet av bok til min kjære nabo.

 

Reklamer

En mann alene av Christopher Isherwood

Gitt ut i Norge på Bokvennen i 2014.

Orginaltittel: A single man

Utgitt for første gang i 1964.

 

Christopher Isherwood ble født i England i 1904, men bodde mange år både i Tyskland og USA, da han døde i 1986, bodde han i California. Han debuterte som forfatter i 1928 med romanen All the Conspirators, og utga senere mange romaner, tre selvbiografiske bøker i tillegg til en rekke noveller, dikt, skuespill og oversettelser. Isherwood er kanskje mest kjent på grunn av musikalen og filmen Cabaret der handlingen er inspirert av to av hans bøker.
Boken A single man ble filmatisert i 2009 med Colin Firth i hovedrollen.

 

Fra baksiden av boken:

USA, 1962. Universitetsproffesor George Falconer er en homofil, middelaldrende engelskmann som underviser i litteratur på et universitet i Sør-California. det er omtrent ett år siden samboeren hans, Jim, omkom i en trafikkulykke. George er i dyp sorg og kjemper seg gjennom hverdagen. Gjennom møter med andre mennesker, som venninnen Charlotte og studenten Kenny, begynner han likevel å tro at det er mulig å leve videre. Men hva om dette er den siste dagen i Georges liv?

Isherwood er kjent for å beskrive tidsånden med skarpt blikk og penn. I En mann alene befinner vi oss i overgangstid: den kommende borgerrettskampen, det sosiale opprøret, kvinnefrigjøringen og den seksuelle revolusjonene ligger enda i kim, men Isherwood foregriper minoritetsgruppenes kommende krav om like rettigheter og utviklingen som skal finne sted utover 1960- og 70-tallet. Han avslører slående moderne holdninger og en humanistisk betinget livsanskuelse.

en-mann-alene-isherwood

Dere som har fulgt bloggen min en stund, vet at jeg fra tid til annen leser annet enn krim, dette er en av de anledningene. Jeg var så heldig å vinne en konkurranse på Instagramprofilen til @SolumBokvennen før jul, og noen dager etter, dukket En mann alene opp i postkassen min.

En mann alene er en helt annerledes bok enn det jeg normalt leser. Det skjer ikke så mye. Men nå skal jeg tenke på at boken er skrevet for mer enn 50 år siden. Boken handler litt om homokamp, mer om sorg og enda mer om overlevelse. Som beskrevet på baksiden av boken, så er George en veldig ensom mann som sliter med å komme seg gjennom dagene etter at samboeren Jim døde nesten et år tidligere.
Nå levde ikke jeg på 60-tallet, men jeg føler veldig at Isherwood beskriver tiden på en korrekt måte. Veldig uvant for meg, et barn av 80-tallet, å lese ordet «neger» flere ganger. I disse dager er jo det helt uhørt å bruke det ordet, men på 60-tallet var jo det helt normalt. Og også det at han ikke kan leve ut sin sorg i det offentlige, da Jim og han selv ikke var et offisielt par. Hadde det kommet ut at George var homofil, ville han trolig ha mistet både jobben og sitt eget rykte.
Jeg likte boken om George veldig godt, man blir godt kjent med 60-tallet og den totalt annerledes verden man levde i da. Tenk så mye enklere det er når man kan være den man er helt åpent, og særlig få sørge over de som ikke er her mer uten å måtte skjule hvilken relasjon man hadde til vedkommede.

 

Tulleruska har også skrevet om En mann alene, det innlegget kan du lese her.

 

En favorittforfatter

Sommeren 2014 kom jeg over en bok av en, for meg, ukjent forfatter. Det var «kjøp 3, betal for 2» i bokhandelen, og jeg manglet da en bok jeg kunne få på kjøpet. Jeg plukker med meg «Tysteren» av Jan-Erik Fjell. Lite viste jeg da om at jeg skulle bli helt fengslet av spenningen og den finurlige oppbygging av historien.

Bildet er lånt fra juritzen.no

Jan-Erik Fjell Bildet er lånt fra juritzen.no

Tysteren er Fjells første krimroman, og boken veksler mellom dagens Fredrikstad og 1960 tallets New York. Hva kan mafiaen i New York ha til felles med drapet på en av byens rikeste menn?

Anton Brekke, etterforsker fra Kripos kommer til byen for å etterforske drapet. Brekke er stor i kjeften, og jeg personlig syns han er passe irriterende. Men ikke nok til å ødelegge boken.
Jeg har hørt fra flere at de syns bøkene til Fjell er vanskelige å følge pga forskjell i tid og sted, men der er jeg ikke enig. Det kommer veldig godt frem hvilken del av historien man leser til enhver tid.

Etter å ha lest ut, og blitt overrasket over slutten på, Tysteren, kastet jeg meg over Google for å sjekke ut forfatteren og om han hadde skrevet flere bøker. Gleden var stor da jeg fant ut at han hadde skrevet to bøker til, Skyggerom og Hevneren.

Skyggerom er en ganske ekkel bok som handler om menneskehandel og kriminelle Øst-Europeere. Brekke blir satt på denne saken også.
Hevneren er en bok der parallellhistorien stammer fra San Francisco på 60-tallet, også i denne boken blir 60-tallet og nåtiden flettet i hverandre på et finurlig vis.20150526_001042[1]

Da jeg hadde lest ut disse to, måtte jeg vente litt på neste, da den ikke var utgitt enda. Men i oktober 2014 kom hittil siste bok av Fjell ut, den hadde fått tittelen Rovdyret. Jeg sto nesten først i køen for å få kjøpt boken.

Denne gangen, har vi en handling som kun er lagt til nåtiden. En mann sitter i fengsel på åttende året for et drap på en mann som aldri ble funnet. Nå har liket dukket opp, ferskt, så feil mann sitter fengslet for drapet.

Etter å ha lest alle bøkene hans, må jeg si at jeg syns Jan-Erik Fjell har utviklet seg på hvordan han skriver fra bok til bok, men det skal mye til å overgå plottet i Tysteren. Den boken slo meg virkelig som en god story.

De andre bøkene har også veldig gode plott, og man blir overrasket over vendingene bøkene hans tar. Og noe jeg, som østfolding, syns er veldig morsomt, er at mye av handlingene foregår i Fredrikstad og andre steder i Østfold som gjør at man kjenner seg igjen.

Nå er det bare å glede seg til neste Brekke-bok kommer ut. Jeg håper det ikke er så altfor lenge til.