Sånn jeg husker det – Mikael Persbrandt

Boken er skrevet av Carl-Johan Vallgren. Vallgren er en kritikerrost og prisbelønt svensk forfatter. 

De aller fleste kjenner til Mikael Persbrandt, de aller fleste som den arrogante og mannsjåvinistiske politimannen Gunvald Larsson i Beck filmene. Men Persbrandt er så mye mer. Han startet sin kunstneriske karriere som kunstmaler, etter det var han innom dansen før han fikk en statistrolle på Dramaten, det klassiske teateret i Stockholm. Og det var der han for første gang følte seg hjemme. Senere har han hatt utallige roller både i forskjellige teateroppsetninger og i svenske og utenlandske filmer.

Jeg har bodd flere år i Sverige, så jeg har fått med meg perioder med mye avis skriverier om Persbrandt. Noe har det også vært skrevet i norsk media, men ikke på langt nær så mye som det svenske kvelds-aviser har skrevet. I boken forteller han om da en journalist sto i hagen hans sent på kvelden, eller at de fulgte etter han i bil, beleiret hjemmet hans og trakasserte hans kjære. Mikael Persbrandt har i ærlighetens navn gitt avisene mye å skrive om i alle årene med den ville livsstilen han førte.

Livet til Mikael Persbrandt har vært en berg- og dalbane uten like. I lange perioder har han vært nykter og prøvd så godt han har klart å være en god kjæreste, venn og pappa, men gang på gang har han ramlet utpå skråplanet, og lengre og lengre utpå for hver gang. Det har vært destruktivt og det skulle en skikkelig nedtur før han endelig fikk den hjelpen han trengte. Han fremstår nå som en harmonisk og tilstedeværende mann som nå har et fint liv sammen med sin samboer og tre sønner og en bonusdatter.

Det er ikke mange selvbiografier jeg har lest, men av de jeg har lest så er dette helt klart den mest ærlige og rystende historien om et liv jeg har lest. Jeg satt med klumpen i halsen og tårer i øynene ved flere anledninger og jeg klarte ikke slutte å lese. Det jeg angrer på er at jeg ikke hørte denne på lydbok med Persbrandt selv som oppleser. Det vil jeg tro at hadde forsterket boken ytterligere, men jeg så ikke det før jeg var langt uti boken selv at den også fantes som svensk lydbok. Men men.. kanskje en annen gang.

Som dere skjønner så anbefaler jeg denne boken videre, man får et sjeldent innblikk i en spesiell manns liv.

Tittel: Sånn jeg husker det
Orginaltittel: Så som jag minns det
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen
Sjanger: Selvbiografi
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 464 (inkludert register og bilder)
Terningkast: 6

Reklamer

Den forbudte elven – Chigozie Obioma

Chigozie Obioma er en nigeriansk forfatter som er bosatt i USA. Der underviser han i litteratur ved University of Nebraska. Den forbudte elven er hans debut som forfatter, og han har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sin debutroman.

Forlagets omtale:
Nigeria i 1990-årene. Fire brødre i den lille byen Akure benytter farens fravær til å dra på fisketur i en elv de har forbud mot å nærme seg. En dag støter de på Abulu, en galning som er beryktet for sine spådomskunster. Guttene terger ham, like vågale som de er skremte, men han kommer mot dem som en gammeltestamentlig profet og forkynner at den eldste, Ikenna, vil bli drept av en av sine brødre.
Denne spådommen utløser en nesten mytisk hendelsesrekke som skal forfølge guttene og gradvis tære på de skjøre familiebåndene. Moren blir lagt inn på sykehus, og faren – familieoverhodet som har båret på ambiøse drømmer om at guttene skulle bli lege, advokat, ingeniør og flyver – må erkjenne at han ikke kan beskytte dem. Og hvis den gale spåmannen har rett, hvilken av brødrene vil bli Ikennas morder?
Den forbudte elven er en medrivende roman om familie, oppvekst og søskenkjærlighet, om overmot og de ubønnhørlige konsekvensene av brutt tillit og forspilte muligheter. Det er også en mektig allegorisk beretning om det nigerianske lederskapets bristende evner til å redde landet. Men romanen er først og fremst stor skrivekunst.
Og Chigozie Obioma fremstår som en av de mest spennende nye stemmene i moderne afrikansk litteratur.

 

Interessant om nigeriansk overtro, kultur og skikker.

Det er ikke mye afrikansk litteratur jeg har lest, men etter at jeg begynte på mitt Les Verden prosjekt så har jeg vært innom noen land i den afrikanske verdensdelen. Nigeria som Chigozie Obioma er fra hadde jeg faktisk vært innom, men jeg har fått med meg begeistringen for Den forbudte elven, så jeg ville lese den selv også.
Det har vært litt tungt for meg i det siste, har slitt litt med både konsentrasjonen og motivasjonen for lesingen, så da har det gått smått fremover. Jeg har lest litt nå og da, men selv om det har gått smått, så har det aldri vært noe tema for meg å legge vekk Den forbudte elven. Til det har den vært altfor spennende og interessant.
Boken blir fortalt fra synspunktet til Ben, den yngste av fire tette brødre. De har i tillegg to yngre søsken som er ganske mye yngre enn dem.
Etter spådommen til Abulu er det interessant å lese om hendelsene som skjer deretter. Kan Abulu se inn i fremtiden?
Obioma gir oss lesere et innblikk i både nigeriansk kultur, skikker og den politiske situasjonen i landet på 80- og 90-tallet. Selv om man har fått med seg en del via både nyheter og historiebøkene så er det helt annerledes å lese om det fra en som er vokst opp i denne delen av verden.

 

Anbefales til de som både ønsker seg en god roman og som gjerne utvider horisonten når det kommer til litteratur.

Tusen takk til Font Forlag som sendte meg boka.

 

Andre som har blogget om Den forbudte elven: Bjørnebok, Tones bokmerke og Rose-Marie

 

Tittel: Den forbudte elven
Orginal tittel: The Fishermen
Først utgitt: 2015
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Font
Oversatt av: Tone Formo
Sjanger: Roman
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 298
Terningkast: 5

 

Knokkelsamleren – Marit Reiersgård

Marit Reiersgård er en norsk forfatter som skriver både for barn, ungdom og voksne. Tidligere har jeg lest krimbøkene Jenta uten hjerte og Paradisbakken, og nå har jeg lest barneboken Knokkelsamleren for sønnen min på 9 år.

Baksidetekst:
Jørgen tar den skumleste sklia i badeland. Han har ikke lyst, men han vil ikke virke feig heller. Det går for fort, og han treffer vannet med et smell. Da han endelig kommer opp til overflaten er han alene. Et helt annet sted. Han ligger midt uti et tjern i en skog. Jørgen kommer seg opp på land og begynner å løpe innover mellom trærne. Det er ingen der. Likevel føles det som om noen holder øye med ham.

 

 

Småskummel, spennende og morsom
Det er ikke ofte jeg kan bruke disse adjektivene om en og samme bok, men på Knokkelsamleren passer disse ypperlig.
Det er småskumle vesner som dukker opp i den parallellverdenen som Jørgen havner i etter at han har sklidd ned monstersklia i badelandet. Men på samme tid er de ganske så humoristiske også, der monstre tripper rundt med rosa strutteskjørt. Både jeg og sønnen min lo mange ganger over beskrivelsene av disse vesnene og hva de gjorde.
Marit Reiersgård får historien til å skli lett, og den er ikke så skummel som tittelen kanskje skulle tilsi.

 

Anbefales av både meg og 9 åringen min.

Tittel: Knokkelsamleren
Utgitt: 2016
Forlag: Gyldendal Barn & Ungdom
Sjanger: Barn/Spenning
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider:143
Terningkast: 5 (Sønnen ga boke terningkast 6)

Alene 2: Knivenes mester av Fabien Vehlmann

Serien, Alene, er laget i samarbeid med illustratøren Bruno Gazzotti som er fra Belgia og passer godt for barn fra 9-10 år.

Omtalen av den første boken i serien kan du lese her.

Sammendrag:
Etter å ha funnet ut at resten av befolkningen forsvant i bok nummer 1, har nå de fem barna bosatt seg på et hotell i byen. De har alle forskjellig måte å forholde seg til det som har skjedd, men Dodji og Lea er de som sørger for at de alle er i sikkerhet og har det de trenger. Barna oppdager nemlig snart at de ikke er alene igjen i byen. Både noen skumle dyr og minst et annet vesen er igjen i byen.

 

Økende spenning

Bok nummer en i denne serien var ganske spennende, men det er nå i bok nummer to at spenningen øker og som gjør at denne kanskje ikke egner seg for de yngste barna.
Tegningene er fortsatt strålende og er en stor del av at disse bøkene er så bra. Historien i seg er jo veldig spennende, dialogen flyter godt og den er som jeg antar at barn ville snakket til hverandre i en slik situasjon der det ikke er noen voksne tilstede. Det er til tider et litt røft språk, men ikke så det blir påfallende.

Jeg anbefaler også denne bok nummer to til alle som liker en god tegneserie med spenning.

Tittel: Alene 2: Knivenes mester
Orginal tittel: Seuls – Le maître des couteaux
Først utgitt: 2007
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: QlturRebus Forlag
Oversatt av: Britt Schjøth-Iversen
Sjanger: Tegneserie
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 48
Terningkast: 5

Flukt – En novellesamling

Flukt er en samling noveller utgitt etter at Bokvennen forlag avholdt en novellekonkurranse. Forlaget fikk tilsendt 431 ulike noveller, og det er de 13 novellene juryen kåret som de beste som er utgitt i denne novellesamlingen.

 

Med temaet «flukt» så jeg for meg en rekke noveller som ville berøre meg på forskjellig vis. Mennesker på flukt, være på flukt fra krig, politisk forfølgelse, fra en kjæreste, eller fra seg selv så er det noe sårt over det. Hvis det ikke er sårt og vondt, så vil jeg kalle det noe annet enn flukt. En reise for eksempel.
Jeg tar meg i å undre over nivået på alle de novellene som ikke kom med i denne samlingen når dette er de som var de beste. Av 13 noveller, så er det kanskje tre av de som berører noe i meg. Ellers så syns jeg det blir for svevende. For langt unna temaet «flukt» på en del av de.
Jeg har i den senere tid blitt glad i å lese noveller og novellesamlinger. Men jeg vil fortsatt at de skal berøre meg på et eller annet plan. Det gjør de i liten grad i denne samlingen av noveller. Så mitt råd er å finne en annen samling tekster som har større evne til å berøre.

 

Tittel: Flukt
Utgitt: 2017
Forlag: Bokvennen
Sjanger: Noveller
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 169
Terningkast: 3

 

 

Utmarker – Arne Dahl

Arne Dahl, eller Jan Arnald som han egentlig heter er en svensk forfatter, redaktør og litteraturkritiker. Han har skrevet en rekke krimromaner, men det er først med Utmarker han fikk sitt store gjennombrudd internasjonalt. Han har solgt mer enn 4 millioner bøker og er oversatt til mer enn 30 språk.

Forlagets omtale:
Sam Berger frykter hun har blitt offer for en seriemorder, men kollegaene i stockholmspolitiet vil ikke lytte; ingen kropp, ingen forbrytelse.

Så kommer Sam i kontakt med mystiske Nathalie Fredén, som viser seg å ha uventet innsikt i saken. En historie med uhyggelige forgreininger til Sams eget liv toner frem, og plutselig er det jegeren selv som blir jaget. Og i utmarkene venter en sannhet som altfor mange har interesse av å skjule.

Uhyggelig spenning
Tidligere i vår fikk jeg tilsendt andre bok i serien om Sam Berger, så da tenkte jeg at jeg kunne lese den første før jeg begynte på bok nummer to. Det skjer ganske ofte at jeg får tilsendt en bok som er midt i en serie, men sjelden tar jeg meg tid til å lese meg opp på bøkene som er utgitt tidligere. Hadde jeg skulle gjort det, så hadde jeg ikke fått tid til å lese så mye nyutgitt som det jeg gjør i dag. Men denne gangen, delvis fordi det bare var en bok tidligere i denne serien, og delvis fordi jeg hadde fått med meg de gode anmeldelsene Utmarker fikk i fjor. Og jeg kan si med en gang at jeg ikke ble skuffet.
Selve plottet er ikke av det mest orginale jeg har lest, men utførelsen er i en klasse for seg. Jeg skal ikke si så mye om plottet i frykt for å røpe mer enn jeg bør. Men jeg kan si at jeg har vært borti et tilsvarende plott mer enn en gang tidligere, men det er få som gjør det på samme måte som Arne Dahl.
For det første er språket helt fantastisk. Jeg tror aldri jeg har lest en krimroman med et så levende og beskrivende språk som Arne Dahl har. Stemningen er dyster, det regner konstant, og man blir overrasket ved hvert vendepunkt som kommer. Utmarker er helt klart en av de beste krimromanene jeg har lest, så denne anbefales! Og jeg gleder meg til å begynne på Innland som er neste bok i serien.

 

Andre bloggere om Utmarker: Bokbloggeir,  Bokelskerinnen, Bjørnebok og BokBloggBerit

 

Tittel: Utmarker
Orginaltittel: Utmarker
Først utgitt: 2016 Sverige
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Einar Blomgren
Sjanger: Krim
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 364
Terningkast: 5

 

Nour, hvorfor så jeg det ikke komme? – Rachid Benzine

Rachid Benzine er en marrokansk forfatter som er bosatt i Paris. Der er han tilknyttet Fond Ricoeur. Han har skrevet en rekke bøker om islam. Nour, hvorfor så jeg det ikke komme har blitt dramatisert under navnet Lettres à Nour.

Forlagets omtale:
<<I flere måneder nå har spørsmålet holdt meg som gissel: *Hvorfor tar unge menn og kvinner, født i mitt land, min kultur, hvis tilhørighet ser ut til å være den samme som min egen, avgjørelsen om å reise til et land i krig, og noen også om å drepe i navnet til en gud som også er min?’>>
Denne lille romanen består av en oppdiktet brevutveksling mellom en marokkansk universitetsprofessor og hans elskede datter, Nour. Etter å ha vært sporløst forsvunnet i lang tid, mottar farene en dag et brev fra Nour, med det verst tenkelige budskap: Hun har reist til den irakiske byen Fallujah og sluttet seg til IS. I det som følger utfolder det seg en hjerteskjærende utveksling av følelser, tanker og argumenter for og imot datterens valg. På oppklarende vis belyser denne dialogen begge sider av saken: Farens sjokk og dype fortvilelse over datterens uforutsette radikalisering og datterens egen forklaring på det skjebnesvangre valget hun har tatt.

 

 

Kort, men godt
Nour, hvorfor så jeg det ikke komme? ser ut kanskje liten og søt ut, men den rommer noe stort. Her får vi lese om den fortvilte faren etter at datteren har reist til Irak og giftet seg med en IS soldat, vi får også lese datterens side av saken, tydelig radikalisert og hjernevasket.
Brevvekslingen er fiktiv, men etter det jeg har lest om radikaliserte unge voksne i andre bøker, og i hovedsak Åsne Seierstads To søstre, kunne det like gjerne vært ekte. Det føles veldig ekte og troverdig og det er tydelig at forfatteren har stor kunnskap om islam generelt og IS spesielt.

Jeg lånte denne boken på biblioteket fordi jeg syns det virket interessant, men da jeg oppdaget at forfatteren var fra Marokko, så passet det fint å ta denne boken med i mitt Les verden prosjekt.

Åslaug som står bak bloggen Med bok og palett har også skrevet om boka. Hennes omtale kan du lese her.

 

Tittel: Nour, hvorfor så jeg det ikke komme?
Orginaltittel: Nour, pourquoi n’ai-je rien vu venir?
Først utgitt: 2016
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Solum Bokvennen
Oversatt av:Christina Mediaas
Sjanger: Roman
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 119
Terningkast: 5