Rett bak deg – Lisa Gardner

Lisa Gardner er en av USA’s største krim-forfattere. Med utgivelser i 30 land og over 22 millioner trykte bøker, er hun en forfatter å regne med i resten av verden også. Gardner har solgt mye bøker i Norge over flere år, Rett bak deg er hennes tyvende bok som er oversatt til norsk.

 

Omtale fra forlaget: 

Hvor langt ville du gått for å beskytte dine nærmeste?

Første gang broren til Sharlah drepte, gjorde han det trolig for å redde livet hennes. For åtte år siden slo Telly faren deres ihjel med et balltre. Nå er Sharlah tretten år og i ferd med å bli adoptert av FBI-agent Pierce Quincy. Da en ung mann går berserk med skytevåpen på en bensinstasjon og tar livet av to personer, dukker storebroren Telly opp i søkelyset igjen.
Hva har skjedd med broren til Sharlah? For å beskytte adoptivdatteren starter Pierce en intens jakt på den desperate gjerningsmannen. Og Sharlah må selv velge: om hun skal flykte for livet, eller møte ham som følger rett bak henne.

 

Intens spenning
Dette er første gang jeg leser noe av Lisa Gardner. Og for et spennende bekjentskap dette ble. Dette var bok etter min smak. Virkelig.
Rett bak deg er en mellomting mellom en tradisjonell krim og psykologisk thriller. Vi følger etterforskningen og jakten på gjerningspersonen, men samtidig får vi en spennende og intens fortelling om hvordan en vanskelig barndom kan påvirke barna i lang tid fremover, og hvordan skjulte hemmeligheter har en tendens til å komme tilbake å bite deg i rompa.
Selve historien blir fortalt av tre forskjellige. Vi får lese Sharlahs fortelling om hvordan hun opplever dette, den delen er skrevet i første person. Hoveddelen er fortalt i tredje person, og så får vi lese om Tellys opplevelser. De kapitlene er skrevet i kursiv, så det er veldig lett å skille på de forskjellige vinklene.
Jeg syns Gardner har skrevet en utrolig spennende bok. Den beste jeg har lest på en stund. Hun har tenkt ut en passe innviklet sak, man begynner etterhvert å se konturene av hva det kan handle om etterhvert som historien skrider fremover. Men det er ikke før i siste del man får det fulle bildet.
Som dere skjønner så var dette en bok helt etter min smak. Jeg satt oppslukt fra første til siste side.

Rett bak deg er åttende bok i FBI-profiler serien til Lisa Gardner. Det er mange år siden sist bok kom ut, og jeg følte ikke at jeg har mistet informasjon ved at jeg ikke har lest de første bøkene før jeg startet på denne.

Boktimmy har lest og skrevet om Rett bak deg, hans omtale finner du her.

Tittel: Rett bak deg
Orginaltittel: Right behind you
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Linda Marie Vikaune
Sjanger: Psykologisk thriller
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 398
Terningkast: 6

Reklamer

Heksen – Camilla Läckberg

Camilla Läckberg er en svensk forfatter som nå er ute med sin tiende kriminalroman. Hun har også gitt ut en rekke barnebøker og kokebøker. Jeg har lest flere av hennes tidligere bøker, og jeg har blogget om noen av dem. Isprinsessen, Predikanten og Løvetemmeren.
Camilla Läckbergs krimbøker handler om politimannen Patrick Hedström og forfatteren Erica Falk. Hun blir av forskjellige grunner ofte en del av etterforskningene Patrick er en del av. Läckberg har solgt 1,3 millioner bøker her i Norge og 20 millioner på verdensbasis.

 

Omtale fra forlaget:
Når fireårige Linnea forsvinner fra en gård rett utenfor Fjällbacka, vekkes vonde minner til live. Tretti år tidligere forsvant fire år gamle Stella fra den samme gården, og to tretten år gamle jenter ble anklaget. Domstolen fant dem skyldige, men på grunn av sin unge alder slapp de fengsel. Den ene av dem har siden levd et stille liv i Fjällbacka. Den andre er tilbake for første gang siden hendelsen, nå som berømt skuespiller.
Innbyggerne i Fjällbacka stiller opp i manngard for å gå manngard for å lete etter Linnea, og til slutt finner de henne. Naken, ved nøyaktig samme skogstjern der den første jenta ble funnet.

Patrick Hedström og hans kollegaer spør seg om det kan være en sammenheng mellom de to drapene. De får Erica Falk som allerede er i gang med en bok om den gamle saken, til å hjelpe seg. Etterforskningen river opp gamle sår i det lille samfunnet. Ryktene spres, og innbyggernes redsel for det ukjente får fryktelige konsekvenser.

 

Trygt og godt fra Läckberg
Det jeg liker aller best med Läckbergs bøker er hennes evne til å skildre det hverdagslige på en slik måte at man kjenner seg så godt igjen. Jeg begynner jo å bli godt kjent med karakterene i Fjällbacka nå, og de er fortsatt lett gjenkjennelige nå også.
Man merker godt at Läckberg er samfunnsengasjert når man leser Heksen. Hun er innom både flyktningkrisen, rasisme, tenåringsopprør, utestengelse og sladder i denne boken. Dette gjør at boken berører på en enda større måte enn en «vanlig» krim gjør. Mulig kunne hun med fordel ha kuttet ned på listen over temaer denne boken omfavner? Det hadde nok gjort den strammere og med mer fremdrift. Jeg brukte lang tid på å lese Heksen. Delvis fordi det har vært annet som har okkupert tankene mine i det siste, men også fordi boken ikke fanget meg inn fra begynnelsen slik som jeg håpet den skulle gjøre.
Men ellers så er det jo ingen tvil om at Läckberg kan skrive. Det flyter godt på og hun veksler mellom hendelsene i nåtid, der Linnea er funnet drept og etterforskningen av den saken. Hun forteller også om Stella-saken som skjedde 30 år tidligere. Innimellom her igjen, blir fortellingen om Elin Jonsdotter i 1672. Det kommer ikke frem før helt på slutten hvorfor denne historien er flettet inn i boken. Litt usikker på om jeg egentlig syns denne delen hører hjemme i boken. Jeg tror den med fordel kunne vært kuttet ut. Ellers er det trygt og godt, den samme oppskriften fra tidligere bøker følges. Jeg tror det kunne vært en idè om Läckberg oppdaterte persongalleriet litt etter så lang tid. En del av personene, som f.eks Mellberg er litt brukt opp. Så at hun bruker såpass tid på denne karakteren er mer irriterende enn underholdende. Nå har jeg pirket litt her, og jeg har vurdert å gi boken et terningkast 5, men jeg ble ikke begeistret nok til at jeg kunne stå inne for det.

Det er mange som har rost denne boken opp i skyene, så jeg hadde nok litt høye forventninger til Heksen. De innfridde ikke helt. Men liker du Läckberg, så vil du nok like denne også. Men det skal sies at jeg har lest bøker av Läckberg som er bedre enn denne.

Andre bloggere som har skrevet om Heksen: Bjørnebok, Tine sin blogg og Lillasjel

Tittel: Heksen
Orginaltittel: Häxan
Først utgitt: Sverige 2017
Utgitt i Norge: 12.10.2017
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Kari Bolstad
Sjanger: Krim
Kilde: Forhåndseksemplar
Antall sider: 650
Terningkast: 4

 

Andre folks døtre – Amy Gentry

Amy Gentry er bokanmelder for Chicago Tribute, hun skriver også for en rekke andre medier. Hun bor i Austin, Texas sammen med ektemannen sin. Andre folks døtre er hennes debutroman.

 

Forlagets omtale:
Da Julie er tretten år gammel, blir hun kidnappet og bortført. Familien er dypt rystet, men klarer likevel å beholde håpet om at Julie en dag vil komme tilbake. Plutselig en kveld mange år senere, ringer det på døra. Utenfor står en ung kvinne som presenterer seg som Julie. Den savnede jenta er mirakuløst tilbake igjen, og familiens lykke kjenner ingen grenser. Men snart begynner Julies mor, Anna, mot sin vilje å tvile på om jenta virkelig er deres savnede datter. Hun prøver å undertrykke følelsene sine, men det går ikke, og når hun oppsøkes av en privat etterforsker som interesserer seg for saken, starter en smertefull søken etter sannheten om jenta hun håper er hennes savnede datter.

 

Ujevn og rotete
Først vil jeg si at jeg liker idèen til denne boken veldig godt, det er en interessant historie Gentry prøver å fortelle. Men for min del, så blir det for rotete. Det er vanskelig å følge historien fra kapittel til kapittel. Jeg blir hele tiden forvirret og sliter med å finne flyten. Derfor bruker jeg også lang tid på å lese denne boken, som egentlig ikke er veldig lang.
Boken tar seg opp litt i de siste to-tre kapitlene, men det er ikke nok til å løfte boken dessverre. Noen ganger, kan jeg sitte som et spørsmålstegn gjennom en hel bok, for at det så går opp et skikkelig lys for meg helt på slutten. Slik er det ikke her. Jeg hadde forstått hvordan det hang sammen, men det er så rotete fortalt, så her skulle nok kanskje forlaget hjulpet henne mer med å få frem historien på en litt mer ryddig måte. Jeg merker at Gentry er en god skribent, men hun hadde hatt utbytte av mer veiledning fra sin redaktør.

Dette ble ikke bra nok til at jeg vil anbefale boka videre, men ta gjerne en titt innom Elise Cathrin sin bokblogg. Hun har også skrevet noen ord om nettopp denne boka. 

 

Tittel: Andre folks døtre
Orginaltittel: Other people’s daughters
Først utgitt: USA i 2016
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Guro Dimmen
Sjanger: Spenning
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 299
Terningkast: 3

 

Den underjordiske jernbanen – Colson Whitehead

Colson Whitehead er en av USAs mest anerkjente forfattere. Han har skrevet flere bestselgerromaner og i 2002 ble han nominert til Pulizer prisen. Med Den underjordiske jernbanen fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd. For denne boken har han fått både Pulitzer prisen og The National Book Award.

 

Forlagets omtale:
Sekstenårige Cora er slave på en bomullsplantasje i Georgia. Hun lever i daglig angst for fornedrelse og brutal avstraffelse, men også med myten om sin mor, Mabel som klarte å flykte. Cora og vennen Caesar bestemmer seg for å forsøke det samme vågestykket. De legger ut på en livsfarlig reise – med den fanatiske slavefangeren Ridgeway i hælene.
Den myteomspunne underjordiske jernbanen – en historisk kjent metafor for den amerikanske slavetidens fluktrute – tar rømlingene nordover fra stat til stat, til nye verdener og nytt håp. Men drømmen om frihet møter sterk motstand, samtidig som Ridgeway og hans blodhunder puster Cora i nakken.

Mørk, men veldig god bok.
Normalt leser jeg ikke andre omtaler av en bok før etter at jeg har lest boken selv, men noen ganger er det nesten umulig å la være. Her har vi en bok som er roset opp i skyene av internasjonal og norsk presse. Den har mottatt den høythengende Pulitzer prisen. Men samtidig har den fått blandet kritikk fra bokbloggere og andre lesere. Så jeg hadde ikke de aller høyeste forventningene til Den underjordiske jernbanen. Og det var kanskje bra, for forventninger er en skummel ting. Er det en god bok man han har skyhøye forventninger til, så blir man kanskje skuffet likevel, fordi den ikke var like bra som forventningene.
Jeg likte denne boken veldig godt. Jeg ser det er påpekt at den er bra i første halvdel, for så å bli kjedelig. Jeg ser hvorfor man kan mene det. Det er et ganske høyt tempo i første del av boken, for så å få et temposkifte. Men jeg syns fortsatt det er veldig bra og en spennende historie Whitehead skriver.

Den underjordiske jernbanen er delt opp i tolv deler, der man får lese om forskjellige etapper på reisen til Cora, eller fra synspunktet til andre mennesker som er en del av Coras flukt på et vis. Det er mye vondt og brutalt som blir beskrevet i denne boken, men hvordan kan man skrive en bok om dette mørke kapittelet av USAs historie uten? Det slavene måtte tåle av vold og fornedrelse er så grusomt å lese om at man til tider får mest lyst til å legge vekk boken for en stund, men så gjør man det ikke likevel fordi historien er så god.

Jeg syns Whitehead har fortjent alt skryt og all anerkjennelse han har fått for denne boken. Det er en veldig god bok om en del av historien vi ikke bør glemme. Anbefales på det sterkeste.

 

 

Andre bloggere om boken:
Tine sin blogg
Beathes bokhjerte
Bokhjørnet

Tusen takk til forlaget for at dere sendte meg lesereksemplar.

Tittel: Den underjordiske jernbanen
Orginaltittel: The underground railroad
Oversatt av: Knut Johansen
Norsk forlag: Kagge
Først utgitt: USA 2016
Utgitt i Norge: 2017
Sjanger: Skjønlitterær roman
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 345
Terningkast: 5

Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, skrevet av Torill Thorstad Hauger

Torill Thorstad Hauger  (1943-2014) var en norsk forfatter og kunstner. Hun var mest kjent for sine bøker om det gamle Kristiania og sine utvandrer, og vikingbøker for barn og unge.

 

Fra baksiden av boken:
En sensommerdag i året 1349 seilte en engelsk kogge inn på Vågen i Bjørgvin. Skipet førte med seg en av de forferdeligste ulykker som har rammet landet vårt: Svartedauen.
Bjart var 14 år da pesten kom til Bjørgvin, og han opplever en uhyggelig tid. Til sist rømmer han byen, men han oppdager at pesten harløpt i forveien.
Lenger inne i landet ligger bredalen, beskyttet av fjell og is. Der flykter en jente oppover i lia, vekk fra de fryktelige synene som har fått henne til å glemme alt, til og med navnet sitt.

 

Barnebok fra min barndom.
Det var da min sønns lærer fortalte at de skulle lese Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, at jeg fant ut at jeg ville lese denne igjen. Jeg leste den som barn, og jeg husker at boken gjorde stort inntrykk på meg.  Det regner jeg med at den kommer til å gjøre på sønnen min også, så da ville jeg ha oppfrisket hukommelsen min litt. Det er ikke til å komme fra at det er nærmere 30 år siden jeg leste den sist.

Det jeg husket best fra boken var sykdomsforløpet og at så mange døde. Jeg hadde helt glemt bort sagnet og fortellingen om Jostedalsrypa.
Boken begynner med at ei ungjente rømmer oppover fjellsidene, vi får ikke vite noe om hva hun har sett eller opplevet. Vi får lese om hvordan hun kjemper for å overleve på en øde sæter helt alene gjennom vinteren.
Del to handler om Bjart og hvordan Svartedauen kommer til Bjørgvin. Hvordan alle rundt han blir syke med feber, verk i hele kroppen og disse blåsvarte byllene de får på kroppen før de dør. Bjart bestemmer seg for å reise fra byen og hjem til bygda der han kommer fra.
I del tre handler om hva som møter han tilbake i bygda han reiste fra som tiåring.

Det kom et skip til Bjørgvin i 1349 er en sterk bok der barn og unge også får lære litt historie. Min kunnskap om denne pesten hadde vært mye mindre om vi ikke hadde lest den som barn. Men det er også en del sterke skildringer i boken. Det er jo, siden det handler om en pest, mye død og fortvilelse og det er sterkt både for meg som voksen og også for barn som får lese denne historien. Men det fine med bøker er at de bildene man lager seg når man leser, ikke er sterkere enn det man takler selv.

 

Tittel: Det kom et skip til Bjørgvin i 1349
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Sjanger: Barn/Ungdom
Utgitt: 1980
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 170
Terningkast: 5

 

«Da Tina ble drept» skrevet av Erlend Frafjord

Forlagets omtale:
Erlend Frafjord arbeidet som journalist i Stavanger Aftenblad da dette drapet rystet Norge, og fulgte saken fra dag til dag. Han skrev om politiets etterforskning mens den pågikk, og har aldri klart å få drapet helt ut av tankene. I årevis har han samlet biter i puslespillet. Hvem drepte Tina? Hva hendte i hennes siste timer i live? Hva var kjærestens rolle? Hvem var de to mennene som sto ved en BMW og sa «Ta det rolig, hun er godt gjemt»?

Frafjord har kartlagt og intervjuet sakens sentrale aktører, og gått gjennom over 8000 sider saksdokumenter. Våren 2017 ble han intervjuet av politiets Cold Case-team om sitt kjennskap til saken. Han har som eneste journalist kommet i kontakt med noen av politiets mest aktuelle kandidater.

I denne boken kommer vi nærmere inn på Tina og hennes mulige drapsmenn enn noen andre tidligere har gjort.

Grundig gjennomgang:
Jeg var 20 år den høsten Tina først ble meldt savnet og etter en snau måned ble funnet drept. Jeg var vokst opp og bodde på en helt annen kant av landet, men jeg identifiserte meg selv med henne, vi var på samme alder, og det som skjedde med henne gikk inn på meg. Og det at saken ikke har fått noen avklaring selv etter 17 år er utrolig trist. Trist for hennes nære. Og det at det kanskje går en drapsmann der ute som ikke er stilt til ansvar for det han har gjort er langt fra greit. Det kan jo være, at den personen som står bak drapet selv er død på dette tidspunktet. Jeg håper nesten det, men for familiens del ønsker jeg at politiet kommer til bunns i saken, uansett om gjerningspersonene er død eller ei.

Jeg har som mange andre nordmenn fulgt saken gjennom media de gangene det har blitt skrevet noe nytt om saken, men bortsett fra det, så har ikke jeg noen ytterligere kjennskap til saken. Boken fremstår som veldig grundig og uten agenda. Frafjord belyser flere kandidater som kan stå bak drapet og forklarer hvorfor muligheten til at de kan stå bak er der. I tillegg har Frafjord sett på politiets arbeid både mens Tina Jørgensen kun var savnet og også da de etterforsket et drap.

Mye kan sies om politiets arbeid, og det gjør også Frafjord. Han setter fingeren på flere punkter som kanskje kunne ha ført til at denne saken hadde blitt oppklart for mange år siden.

Da Tina ble drept er min første kriminaldokumentar, og jeg syns til tider det er skikkelig tøft å lese om, så jeg har måtte ta meg flere pauser underveis. Jeg har ganske hard hud når det kommer til drap som kun har foregått i forfatterens eget hode, men dette blir noe helt annet å lese. Det gjør meg regelrett vondt.

En skremmende bok som det er umulig å legge fra seg uberørt.

Boken anbefales til de som er interessert i virkelige drapsgåter generelt og drapet på Tina Jørgensen spesielt.

Min dypeste medfølelse til Tinas mor, bror, svigerinne og tantebarn. Dere har hatt tøffe år bak dere, og jeg håper at dere en dag får svarene dere alle lurer på.

Takk til forlaget som har sendt meg lesereksemplar.

Tittel: Da Tina ble drept
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Kriminaldokumentar
Utgitt: September 2017
Format: Hardcover
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 352
Terningkast: (Føles helt feil med terningkast i en sånn bok, men den er veldig interessant og verdt å lese)

 

Naboen av Tatiana de Rosnay

Tatiana Rosnay er en fransk-britisk forfatter som har skrevet en rekke bøker på både fransk og engelsk. Hennes mest kjente bok, Sarahs nøkkel er elsket av mange. Jeg var en av de som leste Sarahs nøkkel med stor begeistring.

 

Forlagests omtale:
En ektemann som ofte er bortreist. En jobb som ikke gir henne noe. En hverdag der den ene dagen er lik den andre. Colombe Barou er en kvinne som går i ett med tapetet. Hvordan skulle hun kunne ane hva som venter henne i den sjarmerende leiligheten familien nettopp har flyttet inn i? Naboen i etasjen over har gått til krig mot henne, og det er bare taket som skiller mellom henne og hennes verste fiende. En dag bestemmer Colombe seg for å ta saken i egne hender. Hvor langt er hun villig til å gå for å få tilbake nattesøvnen og likevekten?

 

Tamt og kjedelig
Som så mange andre psykologiske thrillere, så er idèen god, men ved gjennomføringen mangler det mye for at det skulle være vellykket.
De første 150 sidene er så kjedelige at jeg hele tiden vurderer om jeg skal gi opp hele boken, men så er jeg nå en gang skrudd slik sammen at jeg helst vil lese ferdig de bøkene jeg har startet på. Det kan jo hende det tar seg opp etterhvert tenker jeg ofte. Og noen ganger gjør det jo det, og det gjorde nok det denne gangen også, til en viss grad. Men det er fortsatt en veldig kjedelig bok. Man følger som nevnt tobarns moren Colombe i hennes hverdag etter at de har flyttet inn i en ny leilighet. Mannen hennes reiser mye, og hver gang mannen er bortreist, så spiller naboen over musikk på fulle mugger. Det går utover nattesøvnen selvsagt, men det er ingen som tror henne når hun forteller om hva som skjer. Så istedet for å ringe til politiet, som enhver normal person ville ha gjort, tar hun saken i egne hender.
Jeg syns Tatiana de Rosnay mislykkes totalt med denne thrilleren, istedetfor å få sympati med Colombe, så irriterer hun meg grenseløst. Hennes væremåte unnskyldes med oppdragelsen hun fikk når hun var barn, men jeg finner det forsatt merkelig hvordan hun lar seg herse med av et fremmed menneske.
Språket i boken er dessverre heller ikke noe å skryte av, kan ikke huske at det var så dårlig i Sarahs Nøkkel, men der var historien så fengslende at språket ble litt mer uvesentlig.
Så oppsummert er denne boken kjedelig, lite spennende, irriterende hovedperson og dårlig språk. Jeg tror det kan være like greit å finne en annen bok å bruke tiden på.

Orginaltittel: Le Voisin
Oversatt av: Hanne Hay Sætre
Norsk forlag: Bazar forlag/Cappelen Damm
Sjanger: Thriller
Først utgitt: Frankrike 2010
Utgitt i Norge: Høsten 2017
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 236
Terningkast: 2