Noe tapt og noe vunnet – Tara Westover

Tara Westover har skrevet en selvbiografi om hvordan det var å vokse opp i en dysfunksjonell familie, uten skolegang og med en stor skepsis til alt av offentlige myndigheter.

 

Omtale fra forlaget:
Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara å utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Suget etter å vite mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.

Velskrevet og skremmende om en oppvekst utenom det vanlige.
Denne historien gjorde sterkt inntrykk på meg, hvordan det er mulig å lande på beina etter en slik oppvekst, viser hvor sterkt et menneske kan være. Det er ikke bare mangel på skolegang som preger oppveksten til Tara og søsknene hennes. Det er også livsfarlig arbeid på farens skraptomt, mishandling og undertrykking. Jeg er mektig imponert over at man klarer å bryte ut av noe slikt.
Boken er velskrevet, og sår uten å bli sentimental. Og den beskriver den uvanlige oppveksten hennes etter hukommelsen. Noe har blitt justert etter samtale med noen av brødrene hennes. Disse avsnittene er markert med fotnoter, så historien hennes virker svært troverdig. For oss som lever og tar del i samfunnet rundt oss er det helt utrolig at noe slik kan forekomme, men jeg tror vel heller ikke at dette kunne skjedd her hjemme i Norge.

Uansett vil jeg gjerne anbefale denne boken videre, det er en sterk historie som man ikke klarer å glemme.

Andre bloggere som har skrevet om boken: Lilla sjel, Heartart og Beathes bibliotek

 

Tittel: Noe tapt og noe vunnet
Orginal tittel: Educated
Først utgitt: 2018 (USA)
Utgitt i Norge: 2019
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Hilde Stubhaug
Sjanger: Selvbiografi
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antallsider: 372
Terningkast: 5

Reklame

ADHD; Ustoppelig energi! – Magnus Jackson Krogh

Magnus Jackson Krogh er en norsk skuespiller, foredragsholder, blogger og forfatter fra Kjøllefjord i Finnmark. Han har selv ADHD og har skrevet flere bøker om temaet. I tillegg har han skrevet ungdomsbøkene om Turbo Tore.

Omtale fra forlaget:
ADHD – smak på ordet. Hva tenker du når du hører det? Uro, kaos og lærevansker, kanskje? Men det er langt ifra hele sannheten, ifølge Magnus Jackson Krogh. Han ønsker med denne boken å knuse mytene og fordommene som stempler ale med ADHD som bråkmakere og tapere.
Da Magnus fikk diagnosen som 12-åring, falt mye på plass både for foreldrene og ham selv. I boken forteller han om oppveksten, hvordan det har vært å være foreldre, søsken, venn, kjæreste og arbeidsgiver til en som ham – en gutt med masse energi og jetmotor, men også med stort behov for rutiner og rammer for å trives. Han forteller åpent og ærlig om motgang og medgang og hva som har gjort at han har klart å følge drømmer og oppnå mål han har satt seg. Samtidig gir han råd og tips som andre med diagnosen kan ha nytte av.
Boken er en blanding av biografi og selvhjelpsbok, skrevet med humor og innlevelse, og ikke minst med et tydelig budskap til alle der ute med ADHD: Tør å være deg selv, følg drømmene dine, og ikke la fire bokstaver bestemme hvem du er!

Lærerikt og underholdende
Det var egentlig noe helt annet jeg lette etter på biblioteket da jeg snublet over ADHD; Ustoppelig energi. Men jeg har stor sans for Magnus Jackson Krogh, og har egentlig tenkt tidligere at det kunne være verdt å lese noen av bøkene hans. Jeg har både venner og barn av venner i livet mitt som har ADHD diagnosen, så å lære mer om det tenker jeg er en fin ting jeg kan gjøre for å forstå dem og deres utfordringer.
Boka er ikke lang, så den leste jeg ferdig bare på en liten kveldsstund, men den var veldig informativ, og til tider veldig morsom. For det er ikke til å komme fra at enkelte episoder som kan oppstå kan være ganske humoristiske. Og der er Krogh flink til å beskrive episoder han har vært med på.
Selv om boken er på bare drøye 150 sider, så rommer den utrolig mye. Det er som nevnt humor, men den er også både sår og ærlig.
I tillegg til å skrive om seg og sine utfordringer og styrker, kommer han med en god del tips som jeg tror at både voksne med diagnosen og foreldre til barn med diagnosen kan ha utbytte av.

Jeg anbefaler gjerne boka videre til egentlig alle, vi kan alle trenge mer kunnskap.

Tittel: ADHD; Ustoppelig energi
Utgitt: 2015
Forlag: Vega Forlag
Sjanger: Selvbigrafi/Selvhjelp
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 158
Terningkast: 5

Sånn jeg husker det – Mikael Persbrandt

Boken er skrevet av Carl-Johan Vallgren. Vallgren er en kritikerrost og prisbelønt svensk forfatter. 

De aller fleste kjenner til Mikael Persbrandt, de aller fleste som den arrogante og mannsjåvinistiske politimannen Gunvald Larsson i Beck filmene. Men Persbrandt er så mye mer. Han startet sin kunstneriske karriere som kunstmaler, etter det var han innom dansen før han fikk en statistrolle på Dramaten, det klassiske teateret i Stockholm. Og det var der han for første gang følte seg hjemme. Senere har han hatt utallige roller både i forskjellige teateroppsetninger og i svenske og utenlandske filmer.

Jeg har bodd flere år i Sverige, så jeg har fått med meg perioder med mye avis skriverier om Persbrandt. Noe har det også vært skrevet i norsk media, men ikke på langt nær så mye som det svenske kvelds-aviser har skrevet. I boken forteller han om da en journalist sto i hagen hans sent på kvelden, eller at de fulgte etter han i bil, beleiret hjemmet hans og trakasserte hans kjære. Mikael Persbrandt har i ærlighetens navn gitt avisene mye å skrive om i alle årene med den ville livsstilen han førte.

Livet til Mikael Persbrandt har vært en berg- og dalbane uten like. I lange perioder har han vært nykter og prøvd så godt han har klart å være en god kjæreste, venn og pappa, men gang på gang har han ramlet utpå skråplanet, og lengre og lengre utpå for hver gang. Det har vært destruktivt og det skulle en skikkelig nedtur før han endelig fikk den hjelpen han trengte. Han fremstår nå som en harmonisk og tilstedeværende mann som nå har et fint liv sammen med sin samboer og tre sønner og en bonusdatter.

Det er ikke mange selvbiografier jeg har lest, men av de jeg har lest så er dette helt klart den mest ærlige og rystende historien om et liv jeg har lest. Jeg satt med klumpen i halsen og tårer i øynene ved flere anledninger og jeg klarte ikke slutte å lese. Det jeg angrer på er at jeg ikke hørte denne på lydbok med Persbrandt selv som oppleser. Det vil jeg tro at hadde forsterket boken ytterligere, men jeg så ikke det før jeg var langt uti boken selv at den også fantes som svensk lydbok. Men men.. kanskje en annen gang.

Som dere skjønner så anbefaler jeg denne boken videre, man får et sjeldent innblikk i en spesiell manns liv.

Tittel: Sånn jeg husker det
Orginaltittel: Så som jag minns det
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen
Sjanger: Selvbiografi
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 464 (inkludert register og bilder)
Terningkast: 6

Les Verden: Nord-Korea: Ni år på flukt fra helvete – Eunsun Kim

Nord-Korea er et land nord på Korea-halvøya. Korea ble delt i nord og sør etter Korea-krigen tidlig på

 

50-tallet. Nord-Korea fikk et kommunistisk styresett med Kim Il Sung som statsleder. Deretter har hans sønn og nå hans sønnesønn tatt over og fortsatt i samme spor.
Befolkningen i Nord-Korea er sterkt undertrykt, og det er stadig hungersnød i landet med 24,5 millioner innbyggere.

Eunsun Kim er en Nord-Koreansk kvinne som sammen med moren og søsteren flyktet fra hungersnøden som 12 åring. De hadde sett faren bukke under for hungersnøden og det var ikke mat å oppdrive noen steder, og alle hadde det likt som dem. De bestemmer seg for å flykte til Kina. Det er strengt forbudt å krysse grensen fra Nord-Korea til en av nabolandene, men Eunsun og familien hennes føler at de ikke har noe annet valg. Boken handler om hva som skjedde med de tre på de 9 årene fra da de flyktet fra Nord-Korea for første gang og til de var trygt fremme i Sør-Korea ni år senere.

Nord-Korea
Nord-Korea er jo et land som svært få har vært i og sett hvordan det står til. De som kommer til landet får jo kun se hvordan eliten har det, og de har det ihvertfall materielt bra. Men få får se hvordan størstedelen av befolkningen har det.
I Eunsun Kims bok får vi et lite innblikk i hvordan det er for barn og voksne i dette lukkede landet. Det er vondt å lese om desperasjonen og sulten de opplever.
Det å komme over grensen til Kina er svært farefullt da grensene er bevoktet av bevæpnede vakter, men i Kina er det heller ikke trygt for flyktninger fra Nord-Korea.
Boken i seg selv er ikke spesielt velskrevet, den har et enkelt språk, men det flyter lett likevel. Der det fins koreanske ord i teksten får vi som lesere en fin forklaring på hva det betyr. Det er ikke for språkopplevelsen man leser en bok som dette, det er for å få et innblikk i menneskeskjebner vi ikke kan forestille en gang.

Jeg anbefaler gjerne denne boken videre, men vær forberedt på sterke skildringer.

Andre bloggere om Nord-Korea – Ni år på flukt: Beathes bokhjerte, Pias Kulturkrok og Betraktninger.

 

Tittel: Nord-Korea – Ni år på flukt fra helvete
Orginal titttel: Coree Du Nord
Først utgitt: 2012
Utgitt i Norge: 2013
Forlag: Pantagruel
Oversatt av: Mette Gudevold
Sjanger: Selvbiografi
Kilde: Biblioteket
Format: Pocket
Antall sider: 225
Terningkast: 5

 

Born to run av Bruce Springsteen

Bruce Springsteen er en mann og artist som mange har et forhold til. I fjor kom han med sin selvbiografi her i Norge, og nå har jeg lest den. Bruce Springsteen er blant annet tatt inn i Rock and Roll Hall of Fame, The songwriters Hall of Fame, han er mottaker av tyve Grammy Awards og en Oscar for Street of Philadelphia.

 

 

I Born To Run blir vi kjent med en gutt som elsket å være hos bestemoren sin, men slet med forholdet til faren sin. At det var moren hans som oppmuntret han i gitarspillingen er ingen overraskelse for de som har fulgt Springsteens karriere, da forholdet til faren var problematisk i store deler av livet.
Vi får være med på slitet med å finne et band som fungerer og opp og nedturene i begynnelsen av karrieren. Det tok sin tid før det endelige gjennombruddet kom med Born To Run, men da slo de til gjengjeld skikkelig.

 

Jeg syns det er vanskelig å skrive skikkelige omtaler av biografier uten å skrive for mye, det er ikke mange biografier jeg har lest heller, men jeg syns at Bruce Springsteen viser sine gode skriver evner også i denne boken. Jeg syns jo generelt at han skriver veldig gode låt-tekster, men her viser han at han også mestrer å skrive lange tekster. Mye av det han skriver er av så god kvalitet at han for min del gjerne kunne skrevet romaner.
At Bruce Springsteen har levd et usedvanlig liv er hevet over enhver tvil, der han starter med ingenting annet enn drømmer, jobber hardt og mye for å skape seg det livet han ønsker, det vil si, skrive, skape og spille musikken sin for alle oss som vil høre på.

Boken anbefales om man er fan eller ikke. De som er blodfans har sikkert skaffet seg boken for lengst.

 

Orginaltittel: Born To Run
Norsk forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Biografi
Utgitt først: USA 2016
Utgitt i Norge: 2016
Kilde: Gave
Format: Hardcover
Antall sider: 528
Terningkast:  5

Mitt hemmelige liv av Caitlyn Jenner

Caitlyn Jenner er en amerikansk foredragsholder og TV-personlighet. Hun ble først kjent som Bruce Jenner da han vant OL-gull i ti-kamp i 1976. I de senere år og for min generasjon er han vært mest kjent som far og stefar i realityserien Keeping up with the Kardashians. I 2015 avslørte han i et stort intervju at han har slitt med kjønsidentitetsforstyrrelse helt siden han var en liten gutt. Et par måneder etter intervjuet sto han frem som kvinne, og tok da navnet Caitlyn Marie Jenner.

Forlagets omtale:
Bruce Jenner er tikampkjempen som vant OL og ble hele USAs favoritt. Den perfekte sportsmann, et maskulint forbilde. Det ingen visste var at han i smug kledde seg i kvinneklær og ønsket å leve som kvinne.

31 år senere; Bruce Jenner blir enda mer berømt som pappaen i reality-serien «Keeping Up with the Kardashians». Når kameraene slåes av tyvlåner Bruce klær og sminke fra døtrene og sin kone Kris.

Nå er Caitlyn Jenner verdensberømt, den mest profilerte personen som har skiftet kjønn fra mann til kvinne

I denne boken forteller hun for første gang hele sannheten om sin hemmelige livsreise og du får et overraskende og avslørende innsyn bak fasaden til verdens mest berømte familie.

 

 

En sterk fortelling om et skjult liv.
Det er en viktig bok Caitlyn Jenner har skrevet sammen med Buzz Bissinger. Den er viktig for oss som samfunn og oss som enkeltmennesker, vi trenger å få høre om hvordan det kan være å ha kjønnsidentitetsforstyrrelser. Vi trenger å øke vår forståelse for andre som ikke har det slik som oss selv. Men først og fremst tror jeg denne boken er viktig for de som kjenner dette på kroppen fra barndommen av. At en så profilert person som Caitlyn Jenner forteller om hvordan hun har hatt det gjennom oppvekst og hele sitt voksne liv tror jeg kan hjelpe andre i samme situasjon.

Det er mye varme og humor i denne boken, måtte trekke på smilebåndene da hun for eksempel var redd hun skulle bli seende ut som Mickael Jackson etter operasjonen hun hadde i ansiktet like før hun sto frem som kvinne. Men mellom de varme øyeblikkene i denne selvbiografien får vi også lese om mye sorg og smerte. Hvordan hun hele tiden var redd for å bli avslørt før hun var klar for å vise seg som kvinne selv. Hvordan det skulle berøre hennes barn og øvrig familie og nære om det kom frem at Bruce Jenner likte å kle seg som en kvinne.

Det er overraskende lite Kardashian i boken, noe er det selvfølgelig, siden de har bodd under samme tak i 23 år. Men jeg syns det er lite sladder og det er bra. Jeg liker at boken i hovedsak fokuserer på hvordan det hemmelige livet med kjønnsidentitetsforstyrrelser egentlig har vært. Det er det som er viktig å dele med verden, det er det som vi alle kan lære noe av. Jeg håper at denne boken kan bidra til å gjøre det lettere for de guttene, jentene, kvinnene og mennene som sliter med det samme.

Anbefales!

Tusen takk til forlaget som sendte meg et lesereksemplar.

Orginaltittel: The secrets of my life
Norsk forlag: Juritzen Forlag
Sjanger: Selvbiografi
Først utgitt: Utgitt over hele verden 25/4-17
Kilde: Lesereksemplar
Antall sider: 303
Terningkast: 5

Anne Franks Dagbok

De aller fleste har hørt om Anne Frank. Dette er ei heller den første gangen jeg har lest hennes dagbok, jeg leste den for første gang da jeg gikk på ungdomsskolen, og nå, over 20 år senere var det på tide å lese den igjen.

 

Anne Frank ble født i Frankfurt 12. juni 1929. Til hennes tretten årsdag fikk hun en tom dagbok av faren sin. Det er i denne hun har skrevet ned dagboknotater fra tiden de var i dekning. Frank familien flyttet fra Tyskland til Nederland da Anne var fire år gammel. Det var ikke lenge etter Annes trettenårsdag at situasjonen for jøder i Nederland ble så ille at familien gikk i dekning sammen med en annen familie. De hadde medhjelpere utenfra slik at de fikk matleveranser mens de var i dekning. De fikk aldri mer være ute i frisk luft før de ble funnet av tyskvennlige soldater høsten 1944. Da ble de alle sammen deportert til forskjellige konsentrasjonsleire. Den eneste som overlevde var Otto Frank, Annes far. Det er han som etter fredstid sørget for at Annes dagbok ble utgitt, og han brukte resten av sitt liv på å forvalte arven etter Anne.

Dette er en ekstremt viktig bok, som jeg håper blir lest av alle fremtidens skoleelever. Den er helt unik i og med at det er førstehåndsskildringer fra en jødisk jente under andre verdenskrig. Det er en vond bok å lese fordi man vet hva utfallet ble til slutt, men samtidig så er det viktig å minne oss selv på hva som kan skje med verden dersom slike tanker som Nazi-Tyskland sto for får fotfeste igjen. Jeg hadde stort utbytte av boken da jeg leste den i 15-års alderen, men jeg syns den er enda sterkere nå som jeg har blitt voksen. Man har et helt annet perspektiv på livet, og er ikke like navlebeskuende når man har passert 30, som da man var tenåring.
Jeg skal ikke skrive så veldig mye mer om denne boken nå, men jeg tror jeg kunne skrevet en hel avhandling om dagboken og tiden den ble skrevet i. Men jeg håper at jeg med dette blogginnlegget kan minne folk på at de kanskje burde lese denne igjen, eller om de ikke har lest den, at de faktisk bør lese den nå.

 

 

 

Orginaltittel: Het Achterhuis
Norsk Forlag: Aschehoug
Sjanger: Selvbiografi
Først utgitt: 1947 i Nederland
Utgitt i Norge: 1952
Kilde: Biblioteket
Terningkast: 5
(Føles litt feil å kaste terning på denne boken, men gjør det likevel)

På Innsiden – Historien om mitt politiliv av Eirik Jensen

Utgitt på Kagge Forlag i 2015.

Boken er skrevet i samarbeid med  Thomas Winje Øijord.

 

Veldig mange vet hvem Eirik Jensen er, men jeg skal prøve meg på en kort oppsummering.
Eirik Jensen er en av Norges mest profilerte politimenn, han har vært ofte i media, og han har hatt mange store saker. Han har jobbet opp mot gjenger, MC-gjenger, torpedoer og mange av landets aller verste kriminelle. Jensen har hatt stor suksess med noe han kaller dialogmodellen. Han har rett og slett snakket med de kriminelle og klart å skape relasjoner og dempet konflikter i flere av Oslos hardeste miljøer.
Men så, i februar 2014, blir han selv arrestert. Han fikk ikke vite hvorfor, og satt i flere dager på glattcelle. Etter 100 dager i varetekt, ble han sluppet ut i påvente av rettssaken. Den startet i dag, 9. januar 2017. Han er tiltalt for grov korrupsjon og å ha bidratt med å få smuglet inn 13,9 kg hasj til Norge. Rettssaken skal pågå frem til sommeren.

 

Boken i seg er ikke noe stort litterært kunstverk. Det er med små virkemidler Jensen beskriver sine år i politiet. Jeg hadde nok forventet meg litt saftigere historier fra den kanten, men det er klart han har jo fortsatt taushetsplikt, så å gå inn på så mange enkeltsaker har han kanskje ikke hatt mulighet til. Men noe kommer jo frem, da selvfølgelig anonymisert.
Jensen bruker mye tid på å fremheve sine metoder og seg selv som politimann. Han har ofte gått sine egne veier, og dermed hatt flere konflikter med sine ledere. Mye av det er beskrevet i boken.

Det jeg kan savne litt i boken, er at Jensen ser saker fra andre sider enn sin egen. Det blir veldig mye «det vi gjør er best, og det er det som fungerer» Det har det nok også gjort, men jeg antar at hans politiliv har vært mer nyansert enn som så.

Jeg begynte på denne boken på lørdag, helt uvitende om at saken skulle starte i retten i dag, men det var jo et heldig sammentreff. Jeg har nok hørt det, men så innsatt i saken har jeg ikke vært at det avgjorde hvilken bok jeg skulle begynne på.

Alt i alt syns jeg Jensen har skrevet en spennende bok. Det er ikke ofte vi får slikt innblikk i hvordan politiet jobber, selv om jeg dog gjerne skulle sett at den var noe mer nyansert.

Om Jensen er skyldig etter tiltalen? Har ingen anelse. Magefølelsen sa nei før jeg leste boken, den sier fortsatt nei. Men hva vet vel jeg? Blir spennende å følge saken fremover.

Ingen murer er for høye av Trond Henriksen

Utgitt på Aschehoug Forlag høsten 2016.

 

Ingen murer er for høye er boken om livet til Trond Henriksen. Mannen som ble kalt Norges farligste mann etter en kidnapping av en politimann.
Tronds kriminelle liv startet da han var langt under den kriminelle lavalder, som da var 14 år. Vi får høre om da han var med i dokumentarfilmen «Store gutter gråter ikke» En film jeg selv så da jeg gikk på ungdomsskolen, og jeg husker den fortsatt. En sterk film, som for meg bidro til den sterke avstanden jeg alltid har hatt til narkotika. Den må også ha vært sterk, da jeg husker den, mer enn 20 år senere.

Livet til Trond er preget av dop, og fengselslivet, noe som også er beskrevet nøye i boken hans.

Jeg syns det er vanskelig å skrive så mye om bøker som denne uten å utlevere så mye fra handlingen. Men jeg syns Henriksen har en god penn, som beskriver både de tragiske og de humoristiske episodene på en god måte. Dette er en bok det er vel verdt å bruke noen timer på, og jeg mener den burde vært pensum i lærerutdanningen og i skolen ellers. Om boken kan redde andre fra et liv i dophelvete, så hadde det vært fantastisk. Man får også et innblikk i både rusomsorgen og kriminalomsorgen som kan være verdt å få med seg. Henriksen mener mye om begge temaene, og det ville kanskje vært smart å ta til seg erfaringene han har. Jeg fikk ihvertfall åpnet øynene hvor komplisert det kan være, og de to temaene går jo ofte hånd i hånd.

 

En morsom kuriositet er at Trond Henriksen en periode bodde bare noen hundre meter unna der jeg selv er vokst opp og også nå bor selv. Selv om jeg ikke bodde her i det samme tidsrommet. Er ikke ofte man ser navnet på denne lille bygda på trykk i en bok.

 

Det ble en kort anmeldelse fra meg denne gangen, men jeg avslutter med at jeg syns denne boken er viktig, og en bok jeg håper flest mulig, og særlig de som har med barn og ungdom å gjøre. Det er et godt språk, og en virkelighet som kryper under huden din.

 

Takk til Trøgstad Bibliotek som har fremskaffet dette eksemplaret for meg.

Tyskerungen av Karin Grødahl

Utgitt på Forglem meg ei forlag i 2016

Full tittel:

Tyskerungen – En histore fra virkeligheten av Karin Grødahl, Barn nr. 110 – Sak nr. 6054

 

Fra baksiden av boken:

Karin Grødahl ble født 2. desember 1943 på en fødeklinikk i Trondheim, forbeholdt fattige piker. Karin er en av Norges rundt 12 000 «tyskerunger». Karins mor fikk ikke lov av foreldrene å beholde datteren sin, og Karin ble plassert på et barnehjem og ikke lenge etter adoptert av et ektepar fra Kristiansund.

 

Enter a caption

En viktig historie, som burde vært arbeidet mer med. 

Først av alt må jeg bare si at jeg har all mulig respekt for Karin Grødahl som har orket å fortelle sin historie. Hun har vært igjennom så mye vondt at det er vanskelig for en annen å fatte.

Men jeg mener at historien til Karin Grødahl hadde hatt godt av å blitt fortalt med en annen penn. Mye blir usammenhengende og rotete, da det hoppes frem og tilbake i tid. Så en medforfatter hadde nok vært en lur idè. En annen ting jeg syns, er at det virker som om forlaget ikke har hjulpet forfatteren med å bearbeide og jobbe med teksten slik at historien kommer ut til leseren på best mulig måte. Dette syns jeg mange ganger gjentar seg, mange ganger, ikke alltid, i bøker som er levert av forlag som er en del av Forlagshuset i Vestfold. Jeg har lest en del bøker nå fra både Liv Forlag og Lyst Forlag som alle burde hatt en sterkere redaktør. Påfallende oftere enn det man ser fra andre forlag. Håper de kan gjøre noe med dette, da det er synd å lese bøker som kunne vært bra. Idèene har kanskje vært veldig bra, men så har det skortet litt på utførelsen.

Adoptivmoren til Karin Grødahl blir viet mesteparten av sidene i boken, og det er ikke rart. For det kan se ut til at det er hun som er skyld i det meste av Karins smerter fra oppvekst og i voksenlivet. Men kan man skylde det på at Karin er en såkalt «tyskerunge»? Moren fremstår ikke akkurat som den mest sympatiske personen ovenfor noen andre hun har møtt på sin vei gjennom livet. Så det at Karin har tysk far, virker det som for meg, at ikke har så veldig stor betydning for hvordan moren har behandlet henne. Det har kanskje gjort det noe verre, men jeg tror Karins adoptivmor hadde mishandlet et hvilket som helst barn som hun hadde fått omsorgen for. Helt uavhengig av hva slags bakgrunn de biologiske foreldrene hadde. Dette er det inntrykket jeg har av adoptivmoren etter å ha lest boken.

Ellers er det få historier som beskriver hvordan det er å vokse opp som «tyskerunge». Noen er det, men det ser gudskjelov ut som at Karin har hatt mange gode venninner opp gjennom oppveksten, som må ha hjulpet på ensomhetsfølelsen.

Jeg syns det er trist at en bok som skulle inneholde en så viktig historie om hvordan «tyskerunger» hadde det mens de vokste opp i etterkrigstidens Norge ikke har klart å beskrive dette. Det boken beskriver er alvorlig barnemishandling, både fysisk og psykisk, som ingen har tatt tak i. Barnemishandling er også et viktig tema, som fortjener all den oppmerksomheten den kan få.