Svartstilla – Susanne Skogstad

Susanne Skogstad vokste opp i Eid i Nordfjord, men bor nå i Oslo. Hun går på manuslinja på Westerdals. Svartstilla er hennes debutroman.

Omtale fra forlaget:
I SVARTSTILLA har den unge forfattaren valt den gamle kvinna sitt perspektiv for å skrive om kjærleik, einsemd og lengsel etter å høyre til. Gjennom hennar sorg får lesaren innblikk i ei sterk forteljing om den stilla som oppstår når eit liv brått tek slutt.
Skarpt og presist teiknar forfattaren opp eit menneskeliv med all den sårheit og styrke som livet sjølv kan krevje.
Svartstilla er ein liten, men likevel stor roman, som tek opp store spørsmål om kva eit menneskeliv er, kva kjærleiken er verdt, og kva han kostar.

Noe av det såreste jeg har lest.
Boka handler som nevnt om en kvinne som sitter fast i sorgen etter at mannen hun har levd store deler av livet sitt med. Hvordan en ung kvinne, godt under tretti år klarer å skrive så troverdig om en slik fase av livet er meg en stor gåte. Tårene trillet for denne stakkars gamle damen flere ganger. Det var så sårt, og så ekte at det gjorde vondt langt inn i hjerterota. Nydelig, vondt og sårt på en gang. Jeg har aldri lest noe lignende. Og jeg har nesten ikke ord til å beskrive følelsene jeg sitter igjen med etter å ha lest boka.
Dette er en debutroman, tenk å skrive som dette i den aller første boken hun har gitt ut. Fortsetter Susanne Skogstad på denne måten, vil hun bli en stor, norsk forfatter. Jeg gleder meg ihvertfall veldig til å se hva som kommer etter denne sterke debutromanen.
Boken anbefales på det varmeste.

Andre bloggere som har skrevet om Svartstilla: Tine, Beathe, Eli og Elise Cathrin.

Tittel:  Svartstilla
Utgitt: Høsten 2018
Forlag: Gloria Forlag
Sjanger: Roman
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 155
Terningkast: 6

Reklame

Tung tids tale – Olaug Nilssen

Olaug Nilssen er en norsk forfatter fra Førde, men er bosatt i Bergen. Hun debuterte med «Innestengt i udyr» i 1998 og har siden gitt ut en rekke bøker og teaterstykker. «Tung tids tale» er den første boken jeg har lest av Olaug Nilssen.

Omtale fra forlaget:
«-Der er bilete av mamma, sa du frå baksetet.
-Kor er mamma? svarte eg frå framsetet.
Du brukte lang til på å formulere deg fordi
språket ditt var i ferd med å gå i oppløysing, eller
fordi du leita etter ei poetisk linje.
-På øyret til bilen.»

Dette er inga heltehistorie. Det er ei kjærleikshistorie.

Ein liten gut mistar språket og forandrar personlegdom. For mora begynner ein kamp, først for å forstå kva som skjer med guten, og så for å få hjelp til å gi han den omsorgen og oppfølginga han treng. Familien er plutseleg i ein svært utfordrande livssituasjon, og dei må gjennom lange og utmattande prosessar for å få hjelp. Mødrer skal aldri gi opp, blir det sagt, men kva er aksept og kva er å gi opp?
«Tung tids tale» er ei sterk historie om å vere foreldre til eit autistisk barn. Om kampen for at barnet skal bli sett som den han er, og få den støtta han og familien treng.

Sterk bok om å være mamma til et barn med autisme.
Ideellt sett, skulle jeg vel helst skrevet denne omtalen på nynorsk, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er særlig god på det. Så da kommer min vurdering på bokmål istedet.
I «Tung tids tale» får vi innblikk i hvordan det kan være å være mamma til et barn med alvorlig grad av autisme. Det er en sterk historie vi får lese, og jeg syns Olaug Nilssen skriver på en veldig troverdig måte om en hverdag mange deler, men som vi andre ikke får innblikk i. Det gjør noe med meg som menneske og mor å lese om kampene de må kjempe mot det offentlige, i tillegg til de daglige utfordringene som følger med det å ha barn med spesielle behov. Jeg er veldig glad for at jeg tok meg tid til å lese denne sterke boken, og jeg anbefaler den gjerne videre.

Andre bokbloggere som har skrevet om boka: Tine sin blogg, ebokhylla mi, Artremisias verden.

 

Tittel: Tung tids tale
Utgitt: 2017
Forlag: Det norske samlaget
Sjanger: Roman
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 158
Terningkast: 5

 

Den norske slavehandelen – Anders Totland

Anders Totland er en norsk barne- og ungdomsforfatter med flere utgivelser bak seg. Den norske slavehandelen er illustrert av Kristian Krohg-Sørensen.

Omtale fra forlaget:

Du har kanskje høyrt om slavehandelen og tenkt at det var slikt dei dreiv med i USA i gamle dagar.

Men visste du at det også var nordmenn som deltok, både på skipa, på slaveforta i Afrika og i koloniane på andre sida av havet?

Det er ei historie om sjukdom og dld, opprør og straff. Men òg om ei ny verd med nye sjansar for den som visste å spela korta sine rett.

Informativ og fint illustrert

Jeg kan med en gang si at jeg ikke har lest denne for sønnen min, enda. Men det kommer jeg nok helt sikkert til å gjøre.

Her er det masse historie som jeg visste urovekkende lite om, så for meg så var det veldig lærerikt. Jeg kan ikke huske å ha hørt om denne delen av vår historie i historietimene på skolen.

Jeg syns Anders Totland skriver enkelt og rett frem om en mørk del av historien, men samtidig veldig informativt.

Boken passer ikke for de yngste barna, men vil tro at den passer fra de er ca 8 år gamle. Litt ut fra modenhet og hvor interessert de er i historie og «gamle dager.»

Tittel: Den norske slavehandelen
Utgitt:2018
Forlag: Gyldendal
Sjanger: barn/historie/fakta
Kilde: Lesereksemplar
Format: Innbundet
Antall sider: 63
Terningkast: 5

Ren poesi – diverse forfattere

Ren Poesi er en instagramkonto som deler dikt fra kjente og ukjente diktere, utgitte og uutgitte dikt. I boken Ren Poesi får vi 108 dikt, skrevet av 69 ulike poeter. Det er dikt som er både vakre, triste, kloke og morsomme.

 

Det begynner å bli en stund siden jeg begynte å følge @renpoesi på Instagram. Der eieren av kontoen jevnlig deler dikt av forskjellige poeter. Derfor er det mange av diktene jeg har lest fra før, men jeg tenker at gode eller fine dikt gjerne kan leses mer enn en gang.
At noen klarer å romme så mye i så få ord som noen av disse poetene gjør er for meg helt utrolig. Mange av diktene er så vakre at de treffer meg i hjertet, andre er så såre at jeg får vondt i magen.
Jeg har alltid tenkt at poesi var noe høytsvevende som ikke snakket til meg i det hele tatt. At dikt var noe som måtte tolkes for å forstå det, at det du leste betydde noe helt annet enn det som var skrevet. I Ren Poesi føler jeg ingenting av det, mulig noen av diktene egentlig betyr noe annet, noe mer enn det som står skrevet, men de aller fleste er rett frem og tydelige i sin betydning.
Jeg tror at den diktanalysen man hadde på skolen har ødelagt mer enn den har hjulpet folk flest til å sette pris på dikt. Ren Poesi kan endre folks oppfatning av hva dikt kan gi dem.
Jeg har ihvertfall hatt fine stunder hvor jeg har lest i diktsamlingen og jeg er sikker på at jeg kommer til å lese de andre bøkene i serien.

Tittel: Ren Poesi
Utgitt: 2015
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Lyrikk
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 128
Terningkast: 5

Lyset i snøen av Heidi Hjorteland

Utgitt på Liv Forlag i dag 15. November 2016.

 

Heidi Hjorteland er en journalist og forfatter. Hun har siden 2014 arbeidet som frilansjournalist, tidligere arbeidet hun for Stavanger Aftenblad. Tidligere har Hjorteland gitt ut novellesamlingen Vranglås og Romanen Utstøytt. Lyset i snøen er det første jeg har lest av forfatteren.

 

Fra baksiden av boken:

Mange av menneska i denne novellesamlinga lever skuggeliv i utkanten av tilværet, kor det er lite kjærleik og merksemd å få, men dei ber alle på draumen om at noko fantastisk skal skje.

I boka møter lesaren attgløymer av begge kjønn, journalistpakk og andre slitarar.

 

God lesing fra ende til annen.

Jeg skulle nok kanskje ha skrevet anmeldelsen min på nynorsk da boka er skrevet på nynorsk, men jeg tror det er best for alle parter at jeg skriver det jeg er best på.

Om noen for et par år siden hadde sagt til meg at jeg skulle sitte å lese novellesamling på nynorsk en sen søndagskveld… og like det… hadde jeg trodd de var helt skrullete. Men det gjør jeg altså.. og jeg koser meg med det!

Jeg skal ikke late som jeg er en person med god greie på hverken nynorsk eller novellesamlinger, for det er jeg virkelig ikke. Jeg kunne ikke fordra nynorsk da jeg gikk på skolen, ikke var jeg særlig interessert i analyse av forskjellige tekster heller. Men det jeg vet, er at interessen min for tekster har utviklet seg mye de siste årene. Og Lyset i snøen hadde ikke blitt så bra om den hadde vært skrevet på bokmål, det er jeg sikker på. Og det at jeg ikke er vant med å lese nynorsk, glemte jeg bort ganske så fort. Jeg har nok brukt noe lengre tid på å lese enn jeg ville gjort om den var på bokmål, men det er vel anvendt tid.
Gjennomgangstema i denne novellesamlingen er ensomhet, men også drømmer. Det har til tider vært vondt å lese om den ensomheten jeg jo vet at mange sitter med, men Heidi Hjorteland skriver så vakkert så jeg har ikke kunne gjort annet enn å kose meg med denne.

Anbefales til alle som liker god litteratur.