Ren poesi – diverse forfattere

Ren Poesi er en instagramkonto som deler dikt fra kjente og ukjente diktere, utgitte og uutgitte dikt. I boken Ren Poesi får vi 108 dikt, skrevet av 69 ulike poeter. Det er dikt som er både vakre, triste, kloke og morsomme.

 

Det begynner å bli en stund siden jeg begynte å følge @renpoesi på Instagram. Der eieren av kontoen jevnlig deler dikt av forskjellige poeter. Derfor er det mange av diktene jeg har lest fra før, men jeg tenker at gode eller fine dikt gjerne kan leses mer enn en gang.
At noen klarer å romme så mye i så få ord som noen av disse poetene gjør er for meg helt utrolig. Mange av diktene er så vakre at de treffer meg i hjertet, andre er så såre at jeg får vondt i magen.
Jeg har alltid tenkt at poesi var noe høytsvevende som ikke snakket til meg i det hele tatt. At dikt var noe som måtte tolkes for å forstå det, at det du leste betydde noe helt annet enn det som var skrevet. I Ren Poesi føler jeg ingenting av det, mulig noen av diktene egentlig betyr noe annet, noe mer enn det som står skrevet, men de aller fleste er rett frem og tydelige i sin betydning.
Jeg tror at den diktanalysen man hadde på skolen har ødelagt mer enn den har hjulpet folk flest til å sette pris på dikt. Ren Poesi kan endre folks oppfatning av hva dikt kan gi dem.
Jeg har ihvertfall hatt fine stunder hvor jeg har lest i diktsamlingen og jeg er sikker på at jeg kommer til å lese de andre bøkene i serien.

Tittel: Ren Poesi
Utgitt: 2015
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Lyrikk
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 128
Terningkast: 5

Reklamer

Lyset i snøen av Heidi Hjorteland

Utgitt på Liv Forlag i dag 15. November 2016.

 

Heidi Hjorteland er en journalist og forfatter. Hun har siden 2014 arbeidet som frilansjournalist, tidligere arbeidet hun for Stavanger Aftenblad. Tidligere har Hjorteland gitt ut novellesamlingen Vranglås og Romanen Utstøytt. Lyset i snøen er det første jeg har lest av forfatteren.

 

lyset-i-snoen-heidi-hjorteland

Fra baksiden av boken:

Mange av menneska i denne novellesamlinga lever skuggeliv i utkanten av tilværet, kor det er lite kjærleik og merksemd å få, men dei ber alle på draumen om at noko fantastisk skal skje.

I boka møter lesaren attgløymer av begge kjønn, journalistpakk og andre slitarar.

 

God lesing fra ende til annen.

Jeg skulle nok kanskje ha skrevet anmeldelsen min på nynorsk da boka er skrevet på nynorsk, men jeg tror det er best for alle parter at jeg skriver det jeg er best på.

Om noen for et par år siden hadde sagt til meg at jeg skulle sitte å lese novellesamling på nynorsk en sen søndagskveld… og like det… hadde jeg trodd de var helt skrullete. Men det gjør jeg altså.. og jeg koser meg med det!

Jeg skal ikke late som jeg er en person med god greie på hverken nynorsk eller novellesamlinger, for det er jeg virkelig ikke. Jeg kunne ikke fordra nynorsk da jeg gikk på skolen, ikke var jeg særlig interessert i analyse av forskjellige tekster heller. Men det jeg vet, er at interessen min for tekster har utviklet seg mye de siste årene. Og Lyset i snøen hadde ikke blitt så bra om den hadde vært skrevet på bokmål, det er jeg sikker på. Og det at jeg ikke er vant med å lese nynorsk, glemte jeg bort ganske så fort. Jeg har nok brukt noe lengre tid på å lese enn jeg ville gjort om den var på bokmål, men det er vel anvendt tid.
Gjennomgangstema i denne novellesamlingen er ensomhet, men også drømmer. Det har til tider vært vondt å lese om den ensomheten jeg jo vet at mange sitter med, men Heidi Hjorteland skriver så vakkert så jeg har ikke kunne gjort annet enn å kose meg med denne.

Anbefales til alle som liker god litteratur.