På overflaten flyter vannliljene av Frode Eie Larsen

Frode Eie Larsen er en norsk forfatter bosatt i Larvik. Ved siden av forfatterskapet arbeider han som markedsansvarlig hos Liv Forlag. På overflaten flyter vannliljene er Larsens sjette krimroman om Eddi Stubb. Jegvhar tidligere lest og anmeldt de to siste bøkene her på bloggen. Du skal lide og Englefjær.

 

Treneren til Larvik Håndballag er savnet og ingen kan gjøre rede for hvor han kan være. Hunden hans stikker av fra de som skal passe på den to ganger, og begge gangene løper hunden rett opp til et tjern. Etter den andre gangen, tar Eddi Stubb en avgjørelse om å søke etter eieren i tjernet. De finner mannen på bunnen.

Nesten samtidig blir en kvinne funnet død langs Farriselva. Kvinnen har vært savnet siden vinteren. Hva har skjedd med henne?

Og hvordan havnet Håkon Helstad, treneren,  i bunnen av tjernet? Eddi Stubb er ikke helt i form, men han og teamet bretter likevel opp ermene og gyver løs på oppgavene. Sporene og indisiene peker raskt mot en mann, men kan det være han som står bak begge dødsfallene? Hva skulle motivet isåfall være?

 

 

Roligere, men bedre krim.

Som nevnt tidligere, så har jeg lest de to siste bøkene til Frode Eie Larsen. De har absolutt vært verdt å lese, men har ikke nådd helt til topps etter min mening. Begge bøkene fikk terningkast 4 av meg. Men denne gangen er det annerledes. På overflaten flyter vannliljene er en bedre bok på mange måter. Den har tidvis et særdeles vakkert språk, skulle tro han har blitt inspirert av sin kone, som skriver billedlig vakkert. Larsen har skrevet bra tidligere også, men noen steder kjenner jeg nesten igjen konas måte å skrive på. Uansett er det herlig å lese bøker med så vakkert språk.

Selve plottet er ikke så komplisert, og det trenger det ikke være heller. Jeg tok plotter ganske tidlig, men skjønte ikke hvem som sto bak før forfatteren ønsket at jeg skulle vite det.

Boken er ganske lugn, litt langsom. Det er ikke en heseblesende krim vi snakker om her, men man får hele tiden lyst til å lese videre. Ellers ingen groteske skildringer av drapsmåter eller åsteder, det vet jeg mange lesere setter pris på.

Dette er virkelig en bok jeg har kost meg veldig med. Anbefales!

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Ta gjerne en titt på hva Bokbloggeir sier om den samme boken.

 

Utgitt:2017

Forlag: Liv Forlag

Sider: 368

Kilde: Lesereksemplar fra forlaget.

Terningkast: 5

Reklamer

Eksplodera og latterkula av Nina Bay

Gitt ut på LIV Forlag november 2016.

Illustratør: Jonas A. Larsen

Det er sønnen min på 7 år som er så heldig å få tilsendt bøkene om Eksplodera. Vi har lest og skrevet om de to første bøkene tidligere. Anmeldelsen av bok nummer en finner du her. Bok nummer to finner du omtale om her. 

 

Eksplodera er ei heks som er mye sint, og det verste hun vet er dragelatter. Derfor har hun funnet ut en strålende idè, hun skal fange dragelatteren og trylle den inn i en smaragd. Da slipper hun for evig å høre den grusomme lyden. Men ting går ikke helt etter Eksploderas plan.

eksplodera-og-latterkula

 

7 åringen min har vært stor fan av bøkene om Eksplodera fra første bok, og han ble ikke skuffet denne gangen heller. Han digger humoren i bøkene og ler godt hver gang vi leser dem. I Eksplodera og latterkula, så er det en litt lengre og mer omfattende historie enn det har vært tidligere. Men jeg vil fortsatt si at bøkene passer godt til barn fra 4-8 år ca. Det er ikke sikkert at de yngste får med seg all humoren, men jeg er sikker på at de vil like historien allikevel. Vi koste oss masse sammen mens vi leste boken. Boken er igjen illustrert av den talentfulle Jonas A. Larsen. Med fargerike og morsomme tegninger blir boka ekstra fin.

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Lyset i snøen av Heidi Hjorteland

Utgitt på Liv Forlag i dag 15. November 2016.

 

Heidi Hjorteland er en journalist og forfatter. Hun har siden 2014 arbeidet som frilansjournalist, tidligere arbeidet hun for Stavanger Aftenblad. Tidligere har Hjorteland gitt ut novellesamlingen Vranglås og Romanen Utstøytt. Lyset i snøen er det første jeg har lest av forfatteren.

 

lyset-i-snoen-heidi-hjorteland

Fra baksiden av boken:

Mange av menneska i denne novellesamlinga lever skuggeliv i utkanten av tilværet, kor det er lite kjærleik og merksemd å få, men dei ber alle på draumen om at noko fantastisk skal skje.

I boka møter lesaren attgløymer av begge kjønn, journalistpakk og andre slitarar.

 

God lesing fra ende til annen.

Jeg skulle nok kanskje ha skrevet anmeldelsen min på nynorsk da boka er skrevet på nynorsk, men jeg tror det er best for alle parter at jeg skriver det jeg er best på.

Om noen for et par år siden hadde sagt til meg at jeg skulle sitte å lese novellesamling på nynorsk en sen søndagskveld… og like det… hadde jeg trodd de var helt skrullete. Men det gjør jeg altså.. og jeg koser meg med det!

Jeg skal ikke late som jeg er en person med god greie på hverken nynorsk eller novellesamlinger, for det er jeg virkelig ikke. Jeg kunne ikke fordra nynorsk da jeg gikk på skolen, ikke var jeg særlig interessert i analyse av forskjellige tekster heller. Men det jeg vet, er at interessen min for tekster har utviklet seg mye de siste årene. Og Lyset i snøen hadde ikke blitt så bra om den hadde vært skrevet på bokmål, det er jeg sikker på. Og det at jeg ikke er vant med å lese nynorsk, glemte jeg bort ganske så fort. Jeg har nok brukt noe lengre tid på å lese enn jeg ville gjort om den var på bokmål, men det er vel anvendt tid.
Gjennomgangstema i denne novellesamlingen er ensomhet, men også drømmer. Det har til tider vært vondt å lese om den ensomheten jeg jo vet at mange sitter med, men Heidi Hjorteland skriver så vakkert så jeg har ikke kunne gjort annet enn å kose meg med denne.

Anbefales til alle som liker god litteratur.

Far og Sachsenhausen av Karin Kinge Lindboe

Utgitt på Liv Forlag våren 2016

 

 

Karin Kinge Lindboe debuterte som forfatter i 1992 med boken Mormors Hjerte. Hun har siden skrevet over 20 bøker for barn og unge. Far og Sachsenhausen er hennes første bok for voksne.

 

far-og-sachsenhausen-karin-kringe-lindboe

 

Far og Sachsenhausen er en bok om Lindboes far, Steff Kinge og hans tid i Sachsenhausen under andre verdenskrig. Det er en bok der man blir kjent med fangene i konsentrasjonsleirenes hverdag. Det er mye grusomt som skjer, dette preger selvsagt mennene i leieren på mange plan. Det handler om sykdom og dødsfall, men også om kameratskap, humor og overlevelse.

Jeg syns Lindboe beskriver farens opplevelser på en bra måte, det er ikke mye sentimentalitet, men allikevel setter det igang mange følelser i den som leser. Vi kjenner jo alle historien, men det blir nærmere i denne boken. Det er vondt å lese, men historien er så viktig.

I starten på boken forteller forfatteren om sin barndom, og hvordan hun trodde farens opphold på Sachsenhausen var da hun var liten. Hun hørte kun om de gode historiene og samholdet mellom gutta da hun var liten. Så hun var stolt over at faren hennes hadde vært med på noe så spennende. Det var først senere, da hun ble voksen at hun fikk den hele og fulle sannhet om hvordan årene i Sachsenhausen hadde vært. Og med tillatelse fra sin far har hun nå skrevet ned historien.

Jeg er veldig glad for at jeg tok meg tid til å lese nettopp denne boken. Jeg er sikker på at den vil sitte i meg lenge, og jeg anbefaler den varmt videre.

Andre bloggere som har skrevet om Far og Sachsenhausen er Tine sin blogg, Artemisias Verden og Beathes Bokhjerte.

Boken er lest på ebokbib via Trøgstad Bibliotek.

 

 

Trekkfuglene av Erling Greftegreff

Utgitt på Liv Forlag oktober 2016

 
Erling Greftegreff kommer egentlig fra Stavanger. Erling Greftegreff.jpgHan har i mange år jobbet som etterforsker for politiet. Nå er han politioverbetjent i Hønefoss med ansvar for etterforskning av økonomiske straffesaker. Med Trekkfuglene debuterer Greftegreff som forfatter.

 

 

En kald natt i oktober blir to menn drept, den ene på Hønefoss og den andre på Jevnaker. Det ene drapsåstedet er rent, en proff har vært på stedet og drept den eldre mannen. Det andre åstedet er kaotisk, med fotspor og andre spor overlat. Selv om drapene på de to eldre mennene er utført på samme måte og på samme natt, er det klart for etterforskerne at det må være to forskjellige drapsmenn.

På et asylmottak blir en sørafrikansk mann påtruffet med blod over hele seg, men han er ikke skadet. Han blir tatt inn av politiet, men han vil ikke forklare seg om hva han har gjort.

På en bro rett utenfor Jevnaker kommer politiet over en bil stående midt på broen. Sjåføren er ute av bilen. De ser ingen andre før en mann plutselig hopper ut av bilen og over rekkverket på broen. Ned i det kalde vannet. De søker etter mannen, men finner ingen.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet.)

trekkfuglene-erling-greftegreff

Det er alltid med stor usikkerhet jeg starter på en bok av en debutant. Og særlig når den er utgitt på et mindre forlag. Jeg har mange ganger lest debutanter som burde tatt mange flere runder med manus sammen med forlaget før det burde vært gitt ut. Dette har gitt seg utspill i lite troverdige karakterer, dårlig språkvask, litt tynne historier. Men da jeg begynte å lese Trekkfuglene, merket jeg fort at her er ihvertfall en debutant som kan skrive. Jeg syns språket flyter godt og jeg kjenner at jeg koser meg med historien. Noen overganger burde vært klarere og litt mer korrekturlesing burde det og vært.

Wilhelm Gran som er hovedetterforsker i saken er en spennende type som jeg syns vi blir godt kjent med, og hunden hans Satan er en god menneskekjenner. Men de andre karakterene som er en stor del av handlingen har kanskje litt lite kjøtt på bena. Vi blir for eksempel ikke så godt kjent med Frank og Mia. Men dette er kanskje noe å jobbe videre med til en eventuell andre bok?

Selve plottet er friskt og annerledes, dette likte jeg. Selv om vi tidlig vet hvem som har utført drapene, så vet vi ingenting om motiv og hva disse gjerningsmennene har til felles.

Som sagt så koste jeg meg veldig med denne boken. At det er noe å «sette fingeren på» hos en debutant er ikke så merkelig. Men jeg syns dette er en god debut, og jeg håper det etterhvert kommer flere bøker om Wilhelm, Mia og hunden Satan.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksmplar.

Eksplodera – og den grønne steinen som ikke er en stein av Nina Bay

Utgitt på Liv Forlag mai 2016.

Illustratør: Jonas A. Larsen

 

Vi har tidligere lest og skrevet om Eksplodera – Den lille heksa som alltid er sint. Og den kan du lese om her.

Fra baksiden av boken:

Mellom trærne i skogen bak de høyeste fjell bor det ei lita heks. Hun heter Eksplodera og er så liten som en sommerfugl. Det verste hun vet er drager som ler. Når hun hører dragelatter blir hun så sint at hun nesten eksploderer. Da kan du høre at hun summer.

Bzzz Bzzz…

En tidlig morgen går hun ut i den magiske hagen for å gi blomstene vann. På vei tilbake til huset får hun øye på en stor grønn stein…

 

Dette er andre bok i serien om den lille heksa.

I bøkene om Eksplodera har forfatteren invitert oss inn i et univers ulikt alle andre, Ingenting er helt som vi er blitt fortalt. I tillegg til lettfattelige historier om ei heks vi blir glad i, er bøkene krydret med små stikk av humor, som både de som leser og de som blir lest for vil like.

20160525_154737[1].jpg

 

I dag fikk vi en pakke i posten fra Liv Forlag, og da sønnen min kom hjem fra SFO og fikk se hva det var ble han stålende fornøyd. Og da særlig for at den nye boken om Eksplodera hadde kommet. Han tok med seg boken til sofaen og ville lese med en gang.

Dette sier litt om hvor mye han likte den første boken om den sinte, men morsomme heksa.

Denne boken var minst like bra som den første og får tommel opp fra 7 åringen og meg som mamma.

Anbefales!

Tusen takk til Liv Forlag for lesereksemplar!

 

Hilsen Ann Christin og Lucas

Bloggen er 1 år i dag!

I dag er det et år siden jeg skrev mitt første innlegg her på bloggen. Det innlegget kalte jeg Hei Lesehester.  Idèen min til å begynne med, var å lese og skrive om de bøkene jeg hadde i bokhylla fra før, og låne på biblioteket. Men det var før Bokbloggeir tok kontakt og lærte meg en ting eller to. Og tipset meg om hvordan jeg skulle ta kontakt med forlagene for å få lesereksemplar.
Jeg har lest så mange bøker som jeg antagelig ikke ville ha lest om det ikke var at jeg fikk de tilsendt. Mange av de er jeg veldig glad for å ha fått muligheten til å lese. Mens andre kanskje ikke har gitt meg like mye.
Jeg har lært at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige forlagene fungerer, og om forlagsbransjen generelt.

IMG_20160309_133554[1].jpgPå dette året har jeg lest 71 bøker. Det er ikke til å komme fra at noen har gjort større inntrykk enn andre. Den første boken som dumpet ned i postkassen min, De Uønskede av Yrsa Sigurdardottir var en av de. Stalker av Lars Kepler gjorde meg nesten mørkeredd. Kledd Naken av Agnes Matre er ingen krim, men den var en spennende bok med et sterkt og aktuelt tema. Den sitter i meg enda. Monster av Jørgen Jæger er en krim der spenningen starter allerede på første side. Jeg liker godt at forfatteren har noe å si med bøkene sine, og der var Monster veldig god. Det ene fra det andre av Philip Kerr er en krim fra etterkrigstidens Tyskland. Denne var veldig spennende, men utmerket seg med et veldig godt språk. Den siste boken jeg har lyst til å nevne er Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh. Det er ikke lenge siden jeg leste den, men det var en spesiell bok som fanget meg fra første side. Det er ikke ofte krim og spenningsbøker berører på denne måten.

Det er mange andre bøker jeg har kost meg med og som er veldig bra, men jeg kan ikke skrive om alle her. Bøkene jeg leser er en god blanding av mine egne bøker, bøker fra biblioteket og så er det et stort antall som jeg har vært så heldig å få fra forlagene rundt om i Norge.IMG_20150603_185955[1]

Fra tid til annen dukker det opp en barnebok her hos oss også, til stor glede for 7 åringen min. Den aller morsomste tror jeg må være Dagen Da Fargestiftene Streiket av Drew Daywalt. Denne fikk vi i fjor sommer, men det er ikke mange dagene siden sist sønnen min snakket om boken. Så det var en innertier.

Nå vet ikke jeg hva som er mye eller lite i antall treff for bokbloggere, men jeg syns det er veldig stas at  det er over 10 000 som har vært innom bloggen min det siste året. I forhold til andre typer blogger, er dette sikkert lite. Men jeg er stolt.

De bokanmeldelsene som har fått flest visninger er:

Kledd Naken av Agnes Matre

Maestro av Geir Tangen 

Fire Dager Hos Farmor av Tor Martin Leines Nordaas

Ektemannens Hemmelighet av Liane Moryarti

God Natt, June av Sarah Jio

Det er lett blanding i denne lista selv om jeg leser kanskje 90% krim og thrillere. Derav navnet på bloggen. My Criminal Mind. Jeg startet med navnet Mine Bøker, men fant det litt kjedelig, så det tok ikke mange ukene før det nye navnet var på plass.

Til slutt vil jeg si takk til alle dere som er innom bloggen min og leser. Syns det er morsomt at det er såpass mange som vil vite hva jeg har å si om bøkene jeg leser.

Takk også til forlagene, uten gavene fra dere, så ville ikke bloggen hatt omtaler av dagsaktuelle bøker.

Så tusen takk for at jeg får ha denne hobbyen som jeg setter så stor pris på.

 

Hilsen Ann Christin