Far og Sachsenhausen av Karin Kinge Lindboe

Utgitt på Liv Forlag våren 2016

 

 

Karin Kinge Lindboe debuterte som forfatter i 1992 med boken Mormors Hjerte. Hun har siden skrevet over 20 bøker for barn og unge. Far og Sachsenhausen er hennes første bok for voksne.

 

far-og-sachsenhausen-karin-kringe-lindboe

 

Far og Sachsenhausen er en bok om Lindboes far, Steff Kinge og hans tid i Sachsenhausen under andre verdenskrig. Det er en bok der man blir kjent med fangene i konsentrasjonsleirenes hverdag. Det er mye grusomt som skjer, dette preger selvsagt mennene i leieren på mange plan. Det handler om sykdom og dødsfall, men også om kameratskap, humor og overlevelse.

Jeg syns Lindboe beskriver farens opplevelser på en bra måte, det er ikke mye sentimentalitet, men allikevel setter det igang mange følelser i den som leser. Vi kjenner jo alle historien, men det blir nærmere i denne boken. Det er vondt å lese, men historien er så viktig.

I starten på boken forteller forfatteren om sin barndom, og hvordan hun trodde farens opphold på Sachsenhausen var da hun var liten. Hun hørte kun om de gode historiene og samholdet mellom gutta da hun var liten. Så hun var stolt over at faren hennes hadde vært med på noe så spennende. Det var først senere, da hun ble voksen at hun fikk den hele og fulle sannhet om hvordan årene i Sachsenhausen hadde vært. Og med tillatelse fra sin far har hun nå skrevet ned historien.

Jeg er veldig glad for at jeg tok meg tid til å lese nettopp denne boken. Jeg er sikker på at den vil sitte i meg lenge, og jeg anbefaler den varmt videre.

Andre bloggere som har skrevet om Far og Sachsenhausen er Tine sin blogg, Artemisias Verden og Beathes Bokhjerte.

Boken er lest på ebokbib via Trøgstad Bibliotek.

 

 

Trekkfuglene av Erling Greftegreff

Utgitt på Liv Forlag oktober 2016

 
Erling Greftegreff kommer egentlig fra Stavanger. Erling Greftegreff.jpgHan har i mange år jobbet som etterforsker for politiet. Nå er han politioverbetjent i Hønefoss med ansvar for etterforskning av økonomiske straffesaker. Med Trekkfuglene debuterer Greftegreff som forfatter.

 

 

En kald natt i oktober blir to menn drept, den ene på Hønefoss og den andre på Jevnaker. Det ene drapsåstedet er rent, en proff har vært på stedet og drept den eldre mannen. Det andre åstedet er kaotisk, med fotspor og andre spor overlat. Selv om drapene på de to eldre mennene er utført på samme måte og på samme natt, er det klart for etterforskerne at det må være to forskjellige drapsmenn.

På et asylmottak blir en sørafrikansk mann påtruffet med blod over hele seg, men han er ikke skadet. Han blir tatt inn av politiet, men han vil ikke forklare seg om hva han har gjort.

På en bro rett utenfor Jevnaker kommer politiet over en bil stående midt på broen. Sjåføren er ute av bilen. De ser ingen andre før en mann plutselig hopper ut av bilen og over rekkverket på broen. Ned i det kalde vannet. De søker etter mannen, men finner ingen.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet.)

trekkfuglene-erling-greftegreff

Det er alltid med stor usikkerhet jeg starter på en bok av en debutant. Og særlig når den er utgitt på et mindre forlag. Jeg har mange ganger lest debutanter som burde tatt mange flere runder med manus sammen med forlaget før det burde vært gitt ut. Dette har gitt seg utspill i lite troverdige karakterer, dårlig språkvask, litt tynne historier. Men da jeg begynte å lese Trekkfuglene, merket jeg fort at her er ihvertfall en debutant som kan skrive. Jeg syns språket flyter godt og jeg kjenner at jeg koser meg med historien. Noen overganger burde vært klarere og litt mer korrekturlesing burde det og vært.

Wilhelm Gran som er hovedetterforsker i saken er en spennende type som jeg syns vi blir godt kjent med, og hunden hans Satan er en god menneskekjenner. Men de andre karakterene som er en stor del av handlingen har kanskje litt lite kjøtt på bena. Vi blir for eksempel ikke så godt kjent med Frank og Mia. Men dette er kanskje noe å jobbe videre med til en eventuell andre bok?

Selve plottet er friskt og annerledes, dette likte jeg. Selv om vi tidlig vet hvem som har utført drapene, så vet vi ingenting om motiv og hva disse gjerningsmennene har til felles.

Som sagt så koste jeg meg veldig med denne boken. At det er noe å «sette fingeren på» hos en debutant er ikke så merkelig. Men jeg syns dette er en god debut, og jeg håper det etterhvert kommer flere bøker om Wilhelm, Mia og hunden Satan.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksmplar.

Eksplodera – og den grønne steinen som ikke er en stein av Nina Bay

Utgitt på Liv Forlag mai 2016.

Illustratør: Jonas A. Larsen

 

Vi har tidligere lest og skrevet om Eksplodera – Den lille heksa som alltid er sint. Og den kan du lese om her.

Fra baksiden av boken:

Mellom trærne i skogen bak de høyeste fjell bor det ei lita heks. Hun heter Eksplodera og er så liten som en sommerfugl. Det verste hun vet er drager som ler. Når hun hører dragelatter blir hun så sint at hun nesten eksploderer. Da kan du høre at hun summer.

Bzzz Bzzz…

En tidlig morgen går hun ut i den magiske hagen for å gi blomstene vann. På vei tilbake til huset får hun øye på en stor grønn stein…

 

Dette er andre bok i serien om den lille heksa.

I bøkene om Eksplodera har forfatteren invitert oss inn i et univers ulikt alle andre, Ingenting er helt som vi er blitt fortalt. I tillegg til lettfattelige historier om ei heks vi blir glad i, er bøkene krydret med små stikk av humor, som både de som leser og de som blir lest for vil like.

20160525_154737[1].jpg

 

I dag fikk vi en pakke i posten fra Liv Forlag, og da sønnen min kom hjem fra SFO og fikk se hva det var ble han stålende fornøyd. Og da særlig for at den nye boken om Eksplodera hadde kommet. Han tok med seg boken til sofaen og ville lese med en gang.

Dette sier litt om hvor mye han likte den første boken om den sinte, men morsomme heksa.

Denne boken var minst like bra som den første og får tommel opp fra 7 åringen og meg som mamma.

Anbefales!

Tusen takk til Liv Forlag for lesereksemplar!

 

Hilsen Ann Christin og Lucas

Bloggen er 1 år i dag!

I dag er det et år siden jeg skrev mitt første innlegg her på bloggen. Det innlegget kalte jeg Hei Lesehester.  Idèen min til å begynne med, var å lese og skrive om de bøkene jeg hadde i bokhylla fra før, og låne på biblioteket. Men det var før Bokbloggeir tok kontakt og lærte meg en ting eller to. Og tipset meg om hvordan jeg skulle ta kontakt med forlagene for å få lesereksemplar.
Jeg har lest så mange bøker som jeg antagelig ikke ville ha lest om det ikke var at jeg fikk de tilsendt. Mange av de er jeg veldig glad for å ha fått muligheten til å lese. Mens andre kanskje ikke har gitt meg like mye.
Jeg har lært at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige forlagene fungerer, og om forlagsbransjen generelt.

IMG_20160309_133554[1].jpgPå dette året har jeg lest 71 bøker. Det er ikke til å komme fra at noen har gjort større inntrykk enn andre. Den første boken som dumpet ned i postkassen min, De Uønskede av Yrsa Sigurdardottir var en av de. Stalker av Lars Kepler gjorde meg nesten mørkeredd. Kledd Naken av Agnes Matre er ingen krim, men den var en spennende bok med et sterkt og aktuelt tema. Den sitter i meg enda. Monster av Jørgen Jæger er en krim der spenningen starter allerede på første side. Jeg liker godt at forfatteren har noe å si med bøkene sine, og der var Monster veldig god. Det ene fra det andre av Philip Kerr er en krim fra etterkrigstidens Tyskland. Denne var veldig spennende, men utmerket seg med et veldig godt språk. Den siste boken jeg har lyst til å nevne er Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh. Det er ikke lenge siden jeg leste den, men det var en spesiell bok som fanget meg fra første side. Det er ikke ofte krim og spenningsbøker berører på denne måten.

Det er mange andre bøker jeg har kost meg med og som er veldig bra, men jeg kan ikke skrive om alle her. Bøkene jeg leser er en god blanding av mine egne bøker, bøker fra biblioteket og så er det et stort antall som jeg har vært så heldig å få fra forlagene rundt om i Norge.IMG_20150603_185955[1]

Fra tid til annen dukker det opp en barnebok her hos oss også, til stor glede for 7 åringen min. Den aller morsomste tror jeg må være Dagen Da Fargestiftene Streiket av Drew Daywalt. Denne fikk vi i fjor sommer, men det er ikke mange dagene siden sist sønnen min snakket om boken. Så det var en innertier.

Nå vet ikke jeg hva som er mye eller lite i antall treff for bokbloggere, men jeg syns det er veldig stas at  det er over 10 000 som har vært innom bloggen min det siste året. I forhold til andre typer blogger, er dette sikkert lite. Men jeg er stolt.

De bokanmeldelsene som har fått flest visninger er:

Kledd Naken av Agnes Matre

Maestro av Geir Tangen 

Fire Dager Hos Farmor av Tor Martin Leines Nordaas

Ektemannens Hemmelighet av Liane Moryarti

God Natt, June av Sarah Jio

Det er lett blanding i denne lista selv om jeg leser kanskje 90% krim og thrillere. Derav navnet på bloggen. My Criminal Mind. Jeg startet med navnet Mine Bøker, men fant det litt kjedelig, så det tok ikke mange ukene før det nye navnet var på plass.

Til slutt vil jeg si takk til alle dere som er innom bloggen min og leser. Syns det er morsomt at det er såpass mange som vil vite hva jeg har å si om bøkene jeg leser.

Takk også til forlagene, uten gavene fra dere, så ville ikke bloggen hatt omtaler av dagsaktuelle bøker.

Så tusen takk for at jeg får ha denne hobbyen som jeg setter så stor pris på.

 

Hilsen Ann Christin

 

Tause Ofre av Anette Moe

Første gang utgitt på Liv Forlag i 2016.

Anette Moe er fra Kristiansand og debuterte som forfatter i 2009. Hun har tidligere utgitt Dødssynd og Skjebnens harde hånd. Tause ofre er da hennes tredje roman og min første leseropplevelse med henne.

 

81cd27f49685086b87f4a3ca14549a83f010013f48d1a99e10e9a478Frederikke Sandøy jobber som journalist i Fædrelandsvennen, men etter en tung tid tar hun nå ut permisjon og ferie for å komme seg på fote igjen. Hun flytter fra barndomshjemmet og inn i en bygård. Der skal livet bli mye lettere uten å ha et gammelt hus å ta seg av helt på egen hånd.

I denne bygården bor det en sammensatt gruppe av familier. Familien Kale som opprinnelig kommer fra Tyrkia består av mor, far og en tenåringsdatter. Foreldrene sliter veldig med å kontrollere deres utagerende datter. Men kan det være noe annet enn tenåringsopprør som ligger bak oppførselen hennes?
Alenemoren Ida bor sammen med sin 5 årige datter Tiril. Ida har et stort drikkeproblem, og sliter med dårlig samvittighet ovenfor datteren. Dette var ikke den oppveksten hun ønsket å gi den elskede datteren sin.

Vaktmesteren Sigurd er i 50 årene og er oppvokst i bygården. Han bor fortsatt sammen med sin mor, som langt ifra har gitt sønnen den stimuli og omsorg han trengte i barndommen. Forholdet mellom mor og sønn er i dag iskaldt.

Leiligheten over Frederikke står tom, men hun hører stadig lyder fra leiligheten. Hun bestemmer seg for å undersøke saken, og besøker den gamle kvinnen som eier leiligheten på aldershjemmet der de bor. De to blir fort veldig nære og Frederikke vil komme til bunns i alle hemmelighetene i bygården.

 

Ikke helt krim…

Tause Ofre er en bok om vonde skjebner, men for meg så blir det feil å kalle dette en krim. Boken fokuserer på personene og deres historier, og vi blir godt kjent med de forskjellige familiene og deres familiedynamikk. Men det er ikke spennende. Boken er først og fremst vond. Vond fordi den avdekker hva slags forhold enkelte barn og deres familier har det bak lukkede dører.
Anette Moe er veldig god på å formidle det vanskelige. Jeg hadde vanskelig for å sovne i går fordi jeg tenkte så på den stakkars jenta og hva hun gikk gjennom (er med vilje litt diffus her slik at jeg ikke avslører for mye…) så det skal hun ha skryt for. Men når boken er spennende kun de siste tretti sidene, av 306, så ville jeg kategorisert den annderledes.

 

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

 

Eksplodera – Den lille heksa som alltid er sint av Nina Bay

Skrevet av Nina Bay

Illustrert av Jonas A. Larsen

Utgitt 7. februar 2016

 

Eksplodera er ei bitte lita heks med problemer med temperamentet sitt. Og det verste hun vet er dragelatter. Det dumme er at dragen alltid ler når Eksplodera blir sint.
Eksplodera legger en plan om hvordan hun skal løse drageproblemet, men det går ikke helt som planlagt…

20160215_193626[1]

Kjempe, kjempe, kjempe, kjempe morsom syns 6 åringen min.

 

En ny heks er i skuddet! En skikkelig artig bok syns både jeg og sønnen min på 6 år.

Boken er flott illustrert av Jonas A. Larsen med tegninger av både av heksa, dragen og katten.

Ekstra morsomt syns vi det var med sorte ark med hvit skrift.

 

Anbefales på det varmeste av oss to.

Steady av Jarle Sten Olsen

Boken er første gang utgitt i 2014, men kommer i ny og revidert utgave mandag 7. september.

Etter at jeg har lest Steady, har jeg bråskummet gjennom en del anmeldelser av den første utgivelsen av boken, og jeg kan med en gang se at det andre har hengt seg opp i som minus med denne boken, er luket vekk.

Et nytt og freshere cover på den nye, reviderte utgaven av Steady.

Et nytt og freshere cover på den nye, reviderte utgaven av Steady.

Jarle Sten Olsen har tidligere jobbet i tyve år med TV-produksjon, dette er tydelig i debut boken hans, som delvis foregår inne i lokalene til NRK på Marienlyst i Oslo. Olsen har blandt annet jobbet med Midt i Smørøyet på NRK og Silje & Sigurd – et slags reiseprogram på TVNorge.

Erling jobber som freelance kameramann for NRK, men han blir tatt med hasj på arbeidsplassen og hele livet hans går litt i grus. Hans kjæreste gjennom 5 år, Astrid, er lei disse røyke-historiene, og reiser hjem til pappa i Holmenkollen.
Men på et merksnodig vis, så ringer de fra NRK og vil ha han tilbake. Ikke bare for en liten fille-jobb, men han skal styre Steady kameraet under Nobel-konserten.
Nobelprisen dette året, går til en afghansk kvinne, etter press fra amerikanske agenter med skjult agenda.

Erling forsøker å holde hasj-kompisen David ute av livet sitt for å prøve å vinne tilbake Astrid, men det er ikke lett. David, som også har en skjult agenda, gjør alt i sin makt for å få snakket med Erling. Til slutt går han med på å treffe David, men da han kommer frem til møtestedet, så er ikke David der. Men etter å ha fulgt ringelyden på telefonen til David, finner Erling han liggende bevisstløs. Mens Erling står i skjul, ser han to mennesker drepe kameraten. Like etter, står bygningen i full fyr.

Nesten på samme tid, blir leder i Nobel-komitèen, Sverre Franzen funnet drept ved at halsen er skåret over.
Hva er det som skjer rundt Nobelprisen? Er det taliban som protesterer på hvem som skal motta prisen? Og hvorfor er David og Erling med i dette spillet?

Det gamle omslaget på Steady. Jeg må si at det gjorde seg å bytte omslag.

Det gamle omslaget på Steady. Jeg må si at det gjorde seg å bytte omslag.

Steady er en drivende god thriller med godt tempo. Jeg liker godt hovedpersonene i boken og jeg kan levende se for meg Erling, Tommy og TP.
Boken har et godt språk, med lite unødvendige beskrivelser. Dette passer veldig til sjangeren og holder spenningen oppe.

Jeg likte boken veldig godt, litt vanskelig å skille alle personene som er med i begynnelsen, men det går seg raskt til.

Det som er blitt sagt tidligere om skrivefeil, er i stor grad rettet opp i.

Dette er en bok jeg gjerne anbefaler videre!

Takk til LIV Forlag for lesereksemplar.

Englefjær av Frode Eie Larsen

Boken blir utgitt i disse dager.
Min utgave er gitt som lesereksemplar fra forlaget.

Frode Eie Larsen har på kort tid utmerket seg som en krimforfatter å regne med. Englefjær er hans femte kriminalroman og jeg har tidligere anmeldt boken Du Skal Lide. Anmeldelsen finner du her.

På Rekkevik sykehjem blir Borgny Larsen  funnet død i sengen sin, ikke noe uvanlig i det, det uvanlige er den hvite fjæren Eddi Stubb finner i munnen hennes. En englefjær tenker han. Like etter blir er spedbarn funnet død i kuvøsen sin på Tønsberg Sykehus, også han med en fjær i munnen.

Gud hjelpe, så mye styr de laget.
For noen døde mennesker.
Og en fjær.

Eddi og resten av etterforskningsgruppen jobber for harde livet for å finne den som står bak dødsfallene. Men de har få spor å gå etter, så arbeidet går sakte.
På lørdagen er åtte år gamle Emma på vei hjem fra en venninne, men hun kommer aldri hjem. Hvor har det blitt av henne? Er hun kidnappet? Og har eventuelt kidnappingen noe med de andre dødsfallene å gjøre?

image

I Englefjær får vi innblikk i en syk og skader sjel. Mellom flere kapitler får vi tankene til en person som har opplevd vonde ting som har skadet personen for alltid.
Vi følger igjen etterforsker Eddi Stubb og hans kamp mot klokken og redselen for at det skal dukke opp flere døde mennesker med en fjær i munnen.
Jeg syns Frode Eie Larsen skriver hakket vassere i Englefjær enn han gjorde i sin forrige bok, Du Skal Lide. Men jeg savner litt mer etterforkningsteknikk. Vi følger jo Fredriksen og hans analyser av fjærene blandt annet. Men særlig i forsvinningssaken til jentungen syns jeg etterforskningen ble for tynt beskrevet.
Men ellers er det en spennende bok med driv som gjorde det vanskelig å avslutte lesingen for å gå å legge seg. Jeg skulle for øvrig ønsket at jeg kunne sittet med spørsmålet om hvem som sto bak disse drapene litt lenger. Det var litt for mye bok igjen når jeg skjønte hvem gjerningspersonen var.

Tusen takk til Liv Forlag for lesereksemplaret.

Et mørkt sinn av Anniken Haga

Første gang utgitt i 2014 på Liv Forlag.

Boken er gitt som anmeldereksemplar fra forlaget.

Anniken Haga ble født i 1992 i Tønsberg, og Et mørkt sinn er hennes debut som forfatter. Anniken bor nå i Brunlanes sammen med sin forlovede.

Marita har forsøkt å få tak i sin beste venninne, Emilie, hele dagen etter at hun ikke har dukket opp på jobb. Da Marita kommer hjem til henne på ettermiddagen, finner hun venninnen død med begge håndleddene skåret over.

Marita og Emilies storebror Sondre er begge overbevist om at Emilie ikke kunne ha tatt sitt eget liv. Og siden de opplever at politiet ikke tar dødsfallet på alvor, starter de sin egen etterforskning. Etterforskningen avslører etterhvert mørke familiehemmeligheter og de kommer over en psykisk syk person som gjør alt for å få alt den ønsker seg.

Et-mørkt-sinn

Et mørkt sinn har et veldig snevert persongalleri, og jeg syns både Marita og Sondre har noen merkelige reaksjonsmønstre etter at deres søster og bestevenninne nettopp er funnet død.
En annen ting jeg reagerer på er at de har så liten tro på politiet, helt uten at de noen gang har vært borti politiet tidligere. Og det at de setter i gang med en slik etterforskning bare dager etter at deres nærmeste er blitt funnet død er også merkelig etter min mening. De aller fleste ville ha nok med å sørge og komme seg over sjokket.

Jeg syns ikke Anniken Haga har lykkes veldig godt med denne romanen hun har skrevet. Jeg syns den minner mer om en skolestil enn en kriminalroman. Det er altfor mye som skurrer i hele boken, så jeg anbefaler å bruke tiden på noe annet enn å lese denne.

Du skal lide av Frode Eie Larsen

Utgitt første gang i 2014. Boken jeg har lest er et anmeldereksemplar, tilsendt fra forlaget.

Larvik forfatteren Frode Eie Larsen har tidligere gitt ut tre kriminalromaner. Dette er dog den første jeg leser av forfatteren, men jeg er sikker på at det ikke blir den siste.

Bildet fra livforlag.no

Bildet fra livforlag.no

Forfatteren Tanber Thyve våkner opp på et hotellrom i Berlin, på telefonen finner han en tekstmelding på som det står «Du skal lide» på. På rommet finner han også en ipad. Da han vekker denne til liv, kommer han direkte til VGnett.

BOMBE på luksushotell!

Femten skadd!

Stjerneforfatteren Tanber Thyve meldes savnet etter eksplosjonen.

Dette er overskrifter som lyser mot han fra ipaden. Thyve har en enorm black-out, det siste han husker er en krangel han hadde med en journalist på nevnte hotell et døgn tidligere, og han vet ikke hvor han er.

Frode Eie Larsen skriver godt, det er ingen tvil om det, og plottet har ikke jeg sett maken til tidligere. Det var ikke mulig å forstå sammenhengen mellom forfatteren og han som sto bak alle hendelsene før Eie Larsen avslører dette for oss helt på slutten av boken.

20150624_001039[1]Jeg syns allikevel at det er litt for mange personer som man skal forholde seg til og lese deres synsvinkler. Jeg tenkte at Jessica og Oskar var personer som man lett kunne kuttet ut, og som ikke trenger å ha noe med storyen å gjøre. Men ser jo at disse skal ha vært sentrale i de andre bøkene til Eie Larsen.

En annen ting som jeg syns var litt irriterende, er alle henvisningene til «krim romaner» og «krim serier», det føles falskt og at det er tatt med pga at historien og personene skal fremstå mer virkelige.

Dette er dog småplukk, da boken er veldig god, og plottet er fantastisk! Absolutt verdt å lese!