Under udalatrærne av Chinelo Okparanta

Chinelo Okparanta er født og oppvokst i Port Harcourt i Nigeria. Da hun var 10 år gammel, emigrerte hun til USA sammen med familien sin. Hun har vært nominert til, og vunnet en rekke priser for sine noveller og bøker. Okparanta blir ansett som en av de mest betydningsfulle, unge afrikanske samtidsforfattere.

Forlagets omtale:

Den nigerianske borgerkrigen, også kjent som Biafrakrigen, danner bakteppet for denne oppvekstskildringen og får direkte konsekvenser for skjebnen til hovedpersonen, Ijeoma, idet faren hennes blir drept. Ijeomas mor sørger slik over tapet at hun sender datteren bort til slektninger. Der møter hun den unge Amina, som hun forelsker seg i. Men den forbudte kjærligheten mellom de to jentene blir oppdaget og herfra leder en rekke rystende begivenheter frem til Ijeomas beslutning om å gifte seg med barndomskameraten Chibundu. De to lever et ulykkelig liv sammen og etter hvert blir det tydeligere og tydeligere for Ijeoma hvilke valg hun må ta.

Under udalatrærne er en fortelling om en ung jente som blir forsøkt tvunget inn i konformitet og et tradisjonelt familiemønster, men som likevel ender med å ta sine egne valg – koste hva det koste vil. Dette er en historie om håp og annerledeshet, om tro og om hvordan tilfeldigheter kan lede til det beste i livet.


Vakker og vond

Dette var en helt ny verden for meg. Jeg har ikke lest noen afrikansk forfatter tidligere, så de bøkene jeg har lest tidligere har vært av en vestlig forfatter, og da også sett gjennom vestlige øyne.
I boken følger vi Ijeoma fra hun er liten jente og opp gjennom oppveksten og
voksenlivet hennes. Fra slutten av 60-tallet til i dag. I mange afrikanske land er homofili forbudt, og det var det da også på 70- og 80-tallet. Og det har ikke blitt bedre siden den gang.

Den 7. januar 2014 signerte Nigerias president, Goodluck Jonathan, et lovforslag som kriminaliserte forhold mellom mennesker av samme kjønn samt støtte til slike forhold. Med en strafferamme på intill 14 års fengsel, I de nordlige statene er straffen døden ved steining.

Jeg syns Okparanta har skrevet en strålende bok som gir oss et innblikk i en del av verden som vi, ihvertfall ikke jeg, kjenner så godt til. Hun skriver godt, og jeg får stor sympati med Ijeoma og hennes liv. Det er nok mange som henne både i Nigeria og andre deler av verden som ikke kan leve sitt liv slik de ønsker det. Det er en sterk bok, men de vondeste episodene er ikke beskrevet på en billedlig måte, men det trenger hun ikke heller. Såpass med forestillingsevne har de aller fleste lesere.

Jeg vil gjerne anbefale alle å lese denne boken, man får en sterk leseropplevelse og jeg tror man husker denne boken, lenge.
Tusen takk til deg som tipset meg om denne boken. Jeg er veldig glad for at jeg har lest den.

 

Orginaltittel: Under The Udala Trees
Norsk Forlag: Bokvennen Forlag
Sjanger: Skjønlitterær roman
Først utgitt: 2015
Utgitt i Norge: 2016
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 440
Terningkast: 5
Under Udalatrærne er lest i mitt Les Verden prosjekt.

Kvinnen ved jordas kant av Gunhild Haugnes

Gunhild Haugnes er opprinnelig fra Orkanger i Sør-Trøndelag, men bor nå i Rykkin i Bærum. Hun er utdannet innen økonomi, markedsføring og journalistikk. I 2013 debuterte hun med Døtre av Norge. Kvinnen ved jordas kant er hennes andre roman og mitt første bekjentskap med hennes forfatterskap. Boken er første del i en planlagt bokserie.

 

Fra baksiden av boken:

Frøydis Eiriksdatter er en av vikingtidens mest markante kvinneskikkelser. Hun lever et barskt liv mellom steile fjell og veldige breer innerst i en grønnlandsk fjord. Frøydis dyrker Frøya, Tor, Odin og de andre norrøne gudene. Hun må gifte seg med den litt veike storbonden Torvard, men det er andre menn som får blodet hennes til å bruse – og hennes barn har ulike fedre.
Frøydis hegner om sin frihet, følger sine lyster og er like stri sim sin far, Eirik Raude. Hun følger sin halvbror Leiv Eirikssons fotspor og leder to eventyrlige seilaser til Vinland. Kjærlighet, kvinnekamp og mektig historie. Dette er en fortelling som sitter lenge i.

 

kvinnen-ved-jordas-kant-gunhild-haugnes

Spennende fra vikingetiden.

Jeg har hatt Kvinnen ved jordas kant stående i bokhylla i «en evighet», men nå var det virkelig tiden for å lese denne boken om en av vikingtidens store kvinner. Jeg har alltid mange bøker stående i bokhylla mi, men leser ikke bøkene g\før jeg føler for å lese de. Derfor er det noen bøker som må vente lenger enn andre for å bli lest. Men de blir nok alle lest til rett tid for å få en ordentlig vurdering. Tvangslesing fungerer ikke for meg.

Så nå var det altså denne sin tur. Jeg er jo ganske opptatt av vikingtiden og syns den tiden er spennende å lese og lære om. Sammen med sønnen min var jeg blandt annet på to vikingfestivaler i fjor sommer. Jeg håper vi har mulighet til å dra på minst en i år også. Så over til boken.

Vi følger livet til Frøydis Eiriksdatter fra hun kommer til Island som frilledatter i år 985, 2 år gammel, til hun dør i år 1080. Det er mye spennende historie i boken, det virker troverdig det forfatteren skriver, og hun skriver selv i etterordet at hun har brukt en historieprofessor og kjente sagaer om de store skikkelsene fra vikingetiden for å få det riktig. Men selvsagt er mye av romanen diktet opp.
Jeg syns Gunhild Haugnes skriver godt slik at jeg som leser blir drevet frem av historien. Boken er lettlest selv om det er mye historie mellom de to permene. Boken gir meg et større innblikk i vikingetiden og jeg ble underholdt på veien.
Forfatteren er også god på å beskrive både folk, bosted og naturen rundt. Man blir først og fremst kjent med Frøydis og hennes måte å se verden på, men jeg føler også at de andre karakterene i boken blir levende fremstilt.

Andre som har blogget om boken: I bokhylla og Edge of a world

Tusen takk til forlaget som sendte meg forhåndseksemplar.

 

 

Titttel: Kvinnen ved jordas kant
Forlag: Juritzen Forlag
Utgivelsesår: 2017
Kilde: Forhåndseksemplar
Sider: 318
Terningkast: 5

Den tredje søsteren av Terje Bjøranger

Terje Bjøranger er utdannet jurist og jobber som politijurist hos Kripos. Han har tidligere arbeidet i flere år for UDI, og da med saker som omhandler tvangsekteskap og æresrelatert vold. Den tredje søsteren er hans debutbok, men han kommer i disse dager med sin andre bok, Barcode som er utgitt på Cappelen Damm.

 

17 år gamle Nadia treffer ved en ren tilfeldighet den 1 år eldre Emil ved at hun smugrøyker etter jobb. Snart blir disse møtene dagens eller ukens høydepunkt. De blir kjærester, men kan aldri vise seg sammen ute i byen. Nadia er pakistansk og har en veldig kontrollerende familie. Men takket være den mer liberale arbeidsgiveren hennes, som selvsagt er en venn av familien, får de møtt hverandre relativt ofte likevel. Et år går, og det unge paret er like forelsket, men Nadia ser ingen fremtid for forholdet deres. Hun vet hva som er ventet av henne. Emil får skoleplass i New York og de har avtalt å møtes på deres sted på morgenen før flyet til New York skal gå. Men Nadia dukker ikke opp. Emil ringer og ringer, men får ikke svar, heller ikke på de utallige meldingene han sender får han noe respons på.
Det Emil ikke vet er at hjemme hos Nadia skjedde det en stor tragedie kvelden før. Mens hun og de to søstrene var hjemme sent på kvelden, kom det en mann inn i leiligheten deres, og drepte begge de to søstrene til Nadia. Nadia selv klarer å gjemme seg og blir ikke funnet før politiet er på plass dagen etter.

 

den-tredje-sosteren-terje-bjoranger

Skremmende virkelighet for mange jenter.

Denne boken krøp under huden min, hvis jeg ikke leste så tok jeg meg stadig å tenke på handlingen i boken, og som krimleser så er det ikke ofte det skjer.  Det skal sies at det ikke er briljant språk, og også enkelte avsnitt som ikke henger helt på greip. Som f.eks.: «Det var ikke sol den dagen, så det var ikke så mange mennesker ute. …. Hun fikk solen i øynene…» Dette er ting som forlaget burde ha tatt tak i under språkvask f.eks. Men alt i alt sitter jeg igjen med en veldig positiv leseropplevelse, der historien til disse unge menneskene er i fokus. Jeg føler boken starter som en kjærlighetsroman, utviker seg til en kriminalroman for så å skikkelig krype inn i leseren, særlig på slutten, men også før det. Jeg bryr meg virkelig om hva som skjer med Nadia og Emil, noe av grunnen er at man vet jo at det er mange jenter både i Norge og andre steder i verden som dette skjer med hele tiden. At Terje Bjøranger har jobbet tett på denne problematikken er tydelig. Han skriver veldig troverdig om et vanskelig tema.

 

Tusen takk til forfatteren selv for tilsendt lesereksemplar.

 
Forlag: Kagge Forlag
Utgitt i Norge: 2010
Sider: 423
Kilde: Lesereksemplar
Sjanger: Krim
Terningkast: 5

En mann alene av Christopher Isherwood

Gitt ut i Norge på Bokvennen i 2014.

Orginaltittel: A single man

Utgitt for første gang i 1964.

 

Christopher Isherwood ble født i England i 1904, men bodde mange år både i Tyskland og USA, da han døde i 1986, bodde han i California. Han debuterte som forfatter i 1928 med romanen All the Conspirators, og utga senere mange romaner, tre selvbiografiske bøker i tillegg til en rekke noveller, dikt, skuespill og oversettelser. Isherwood er kanskje mest kjent på grunn av musikalen og filmen Cabaret der handlingen er inspirert av to av hans bøker.
Boken A single man ble filmatisert i 2009 med Colin Firth i hovedrollen.

 

Fra baksiden av boken:

USA, 1962. Universitetsproffesor George Falconer er en homofil, middelaldrende engelskmann som underviser i litteratur på et universitet i Sør-California. det er omtrent ett år siden samboeren hans, Jim, omkom i en trafikkulykke. George er i dyp sorg og kjemper seg gjennom hverdagen. Gjennom møter med andre mennesker, som venninnen Charlotte og studenten Kenny, begynner han likevel å tro at det er mulig å leve videre. Men hva om dette er den siste dagen i Georges liv?

Isherwood er kjent for å beskrive tidsånden med skarpt blikk og penn. I En mann alene befinner vi oss i overgangstid: den kommende borgerrettskampen, det sosiale opprøret, kvinnefrigjøringen og den seksuelle revolusjonene ligger enda i kim, men Isherwood foregriper minoritetsgruppenes kommende krav om like rettigheter og utviklingen som skal finne sted utover 1960- og 70-tallet. Han avslører slående moderne holdninger og en humanistisk betinget livsanskuelse.

en-mann-alene-isherwood

Dere som har fulgt bloggen min en stund, vet at jeg fra tid til annen leser annet enn krim, dette er en av de anledningene. Jeg var så heldig å vinne en konkurranse på Instagramprofilen til @SolumBokvennen før jul, og noen dager etter, dukket En mann alene opp i postkassen min.

En mann alene er en helt annerledes bok enn det jeg normalt leser. Det skjer ikke så mye. Men nå skal jeg tenke på at boken er skrevet for mer enn 50 år siden. Boken handler litt om homokamp, mer om sorg og enda mer om overlevelse. Som beskrevet på baksiden av boken, så er George en veldig ensom mann som sliter med å komme seg gjennom dagene etter at samboeren Jim døde nesten et år tidligere.
Nå levde ikke jeg på 60-tallet, men jeg føler veldig at Isherwood beskriver tiden på en korrekt måte. Veldig uvant for meg, et barn av 80-tallet, å lese ordet «neger» flere ganger. I disse dager er jo det helt uhørt å bruke det ordet, men på 60-tallet var jo det helt normalt. Og også det at han ikke kan leve ut sin sorg i det offentlige, da Jim og han selv ikke var et offisielt par. Hadde det kommet ut at George var homofil, ville han trolig ha mistet både jobben og sitt eget rykte.
Jeg likte boken om George veldig godt, man blir godt kjent med 60-tallet og den totalt annerledes verden man levde i da. Tenk så mye enklere det er når man kan være den man er helt åpent, og særlig få sørge over de som ikke er her mer uten å måtte skjule hvilken relasjon man hadde til vedkommede.

 

Tulleruska har også skrevet om En mann alene, det innlegget kan du lese her.

 

Lyset i snøen av Heidi Hjorteland

Utgitt på Liv Forlag i dag 15. November 2016.

 

Heidi Hjorteland er en journalist og forfatter. Hun har siden 2014 arbeidet som frilansjournalist, tidligere arbeidet hun for Stavanger Aftenblad. Tidligere har Hjorteland gitt ut novellesamlingen Vranglås og Romanen Utstøytt. Lyset i snøen er det første jeg har lest av forfatteren.

 

lyset-i-snoen-heidi-hjorteland

Fra baksiden av boken:

Mange av menneska i denne novellesamlinga lever skuggeliv i utkanten av tilværet, kor det er lite kjærleik og merksemd å få, men dei ber alle på draumen om at noko fantastisk skal skje.

I boka møter lesaren attgløymer av begge kjønn, journalistpakk og andre slitarar.

 

God lesing fra ende til annen.

Jeg skulle nok kanskje ha skrevet anmeldelsen min på nynorsk da boka er skrevet på nynorsk, men jeg tror det er best for alle parter at jeg skriver det jeg er best på.

Om noen for et par år siden hadde sagt til meg at jeg skulle sitte å lese novellesamling på nynorsk en sen søndagskveld… og like det… hadde jeg trodd de var helt skrullete. Men det gjør jeg altså.. og jeg koser meg med det!

Jeg skal ikke late som jeg er en person med god greie på hverken nynorsk eller novellesamlinger, for det er jeg virkelig ikke. Jeg kunne ikke fordra nynorsk da jeg gikk på skolen, ikke var jeg særlig interessert i analyse av forskjellige tekster heller. Men det jeg vet, er at interessen min for tekster har utviklet seg mye de siste årene. Og Lyset i snøen hadde ikke blitt så bra om den hadde vært skrevet på bokmål, det er jeg sikker på. Og det at jeg ikke er vant med å lese nynorsk, glemte jeg bort ganske så fort. Jeg har nok brukt noe lengre tid på å lese enn jeg ville gjort om den var på bokmål, men det er vel anvendt tid.
Gjennomgangstema i denne novellesamlingen er ensomhet, men også drømmer. Det har til tider vært vondt å lese om den ensomheten jeg jo vet at mange sitter med, men Heidi Hjorteland skriver så vakkert så jeg har ikke kunne gjort annet enn å kose meg med denne.

Anbefales til alle som liker god litteratur.

Et helt halvt år av Jojo Moyes

Utgitt på Bastionen forlag i 2013.

Orginaltittel: Me Before You

Jojo Moyes

 

Jojo Moyes er en britisk forfatter som er utdannet journalist og har arbeidet for både Sunday Morning Post og The Independent.

I 2002 debuterte hun som forfatter med romanen Sheltering Rain, og har siden jobbet fulltid som forfatter og har skrevet over ti romaner. Hun har vært utgitt i flere land og oversatt til flere språk, men det var først da hun ga ut Me Before You (Et helt halvt år) som hun ble en verdenskjent forfatter. Hun har siden utgitt enda noen bestselgere som Den ene + en og Etter deg.

 

 

Louisa Clark er fornøyd med livet hun lever i den lille byen hun bor i sammen med foreldrene, bestefaren, søsteren og nevøen sin. Hun trive godt med jobben hun har på den lokale kafèen og hun er ganske fornøyd med kjæresten gjennom syv år, Patrick, selv om hun nok ikke elsker han så høyt som hun burde. Men så mister Louisa jobben på kafèen, eieren har bestemt seg for å legge ned driften. På arbeidsformidlingen er det få jobber å velge i, men hun forsøker flere av dem uten å lykkes. Men så blir det utlyst en stilling som personlig assistent til en ryggmargskadet mann. Med sin ukuelige optismisme og gode humør, blir Louisa ansatt for et halvt år.

Mannen Louisa skal være assistent for er 35 årige Will Traynor, en mann som virkelig levde livet til det fulle helt til han ble påkjørt av en motorsykkel for to år siden. Will har et forferdelig humør og gjør livet vanskelig for Louisa.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet.)

et-helt-halvt-ar-jojo-moyes

Jeg er sikker på at jeg er en av de siste kvinnene i Norge til å lese Et helt halvt år, så slik sett, så er det kanskje ikke så mye vits i å skrive denne anmeldelsen. Men jeg velger å skrive litt om boken likevel. Jeg så filmen da den gikk på kino, så selve storyen hadde jeg jo sett fra før, men jeg likte filmen så godt at jeg ville lese boken også. Det har bare vært så mange andre bøker jeg skulle ha lest først. Den leselisten er jeg forsåvidt ikke ferdig med, og det blir jeg vel aldri heller når jeg tenker meg om.

Boken blir jo ikke så spennende når man vet utfallet, og jeg må si at jeg syns de som lagde filmen har vært veldig tro mot boken. Ofte klarer jo ikke filmen å fange essensen i boken den er basert på, men det syns jeg her.
Jeg syns Jojo Moyes skriver veldig godt, hun klarer å beskrive personene på en slik måte at man føler man blir kjent med de. Man blir berørt av det de går igjennom og humoren er herlig sarkastisk. Jeg kjenner det er vanskelig å anmelde boken når jeg også har sett filmen, men jeg likte de godt begge to, og jeg skjønner veldig godt hvorfor denne boken har blitt så populær.

Så om det skulle være noen igjen i dette landet, eller om det er noen fra andre land som leser bloggen, som ikke har lest denne boken, så anbefaler jeg den på det varmeste. Uansett om du har sett filmen eller ikke. Når sant skal sies, så fikk jeg veldig lyst til å se filmen igjen nå snart.

 

Tusen takk til naboen for lånet av boken 🙂

 

Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt av Ingvild Lothe

Utgitt på Kolon Forlag høsten 2016.

 

Fra forlaget:hvorfor-er-jeg-sa-trist-nar-jeg-er-sa-sot-ingvild-lothe

Ved hjelp av bastante påstander og små, uventede nedslag skaper forfatteren overraskende overganger. Tekstene kan til tider oppleves nesten urimelige i sine utsagn, andre ganger så enkle at det blir hardt og svimlende. Diktjeget pines av sin egen skam og anger, fanget i en tilværelse av apati og isolert sinne.

Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt er en usentimental diktsamling, som med letthet beveger seg mellom det humoristiske og et dypt alvor.

 


 

Det er ikke ofte jeg leser diktsamlinger, men noe sier meg at det er noe jeg burde gjort oftere. Jeg kom over et av diktene i Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt på @renpoesi på Instagram i dag. Da ble nysgjerrigheten min tent, og siden jeg skulle en tur innom biblioteket senere, så ville jeg låne denne. Den er ikke kommet til mitt lokale bibliotek enda, men diktsamlingen var å finne på ebokbib.

du sier

jeg er en følelsesdesigner

 
jeg sier

jeg er en følelsesforsker

 
du ler

fordi du tror jeg tuller

 
jeg ler

fordi du tror jeg tuller

 

Nå skal ikke jeg sitte her å analysere diktene, for det føler jeg at jeg ikke har kompetanse til. Men diktene skildrer en råhet, tristhet og er til tider svært gjenkjennelige. Og jeg liker det. Jeg skal nok kose meg mer med denne innen det er dags å levere den tilbake.

Omslaget på boken derimot er jeg ikke så begeistret for, men nå er jeg «allergisk» mot brukte tamponger…

Anbefaler denne!

Det er noe som ikke stemmer av Martina Haag

Orginaltittel: Det är något som inte stämmer

Utgitt i Norge på Juritzen Forlag 11. august 2016.

 

Martina Haag.jpg

Bildet er fra aftonbladet.se

Martina Haag er en svensk forfatter og skuespiller. Hun debuterte som forfatter som forfatter som i 2005 med romanen Underbar och elskad av alle (och på jobbet går det också jättebra) Boken er også filmatisert hvor hun selv spiller hovedrollen.

 

 

Petra har tatt på seg å være hyttebestyrer de tre siste ukene av sesongen, langt fra folk, i den nord-svenske fjellheimen. Den egentlige bestyreren har falt og knekt armen og må reise hjem.

Petra tror det skal bli godt å komme seg bort fra Stockholm, skilsmissen og har planer om å komme godt igang med sin neste roman.

Gjennom det hun skriver i boken får vi et innblikk i hvordan hun en dag oppdaget en lysestake ved siden av sengen deres på landstedet. Landstedet der ektemannen har sovet mye mens han har arbeidet med en TV-produksjon. Hun rydder den bort og tenker først ikke stort over det, men så slår det henne: Hvilken mann har med seg stearinlys på sengekanten når de sover alene?

det-er-noe-som-ikke-stemmer-martina-haag

 

Vonde følelser

Når man leser Det er noe som ikke stemmer, så oppleves det veldig som om dette er selvopplevd. Martina Haag beskriver følelsene rundt eks-mannen og skilsmissen på en så levende måte at det tydelig at hun har førstehåndserfaring med temaet. Når jeg skal skrive anmeldelser, så prøver jeg alltid å finne litt bakgrunnsinformasjon om forfatterne. Det tok ikke lag tid før jeg fant en artikkel på aftonbladet.se om nettopp hennes skilsmisse fra ektemannen. Dette er noe hun har snakket om på Skavlan også, så jeg antar at det stemmer. Mange av sitatene og opplevelsene hun snakker om er også nevnt i boken.

Jeg likte boken godt, selv om det er noe helt på slutten av boken som får meg til å stusse litt, og er usikker på hvorfor er med i boken. Min personlige mening er at boken hadde vært bedre om ikke de siste kapitlene var med. Men alt i alt en god leseropplevelse om en livskrise som så altfor mange av oss må igjennom.

Andre som har blogget om boken: Groskro’s verden og Beates bokhjerte

Tusen takk til forlaget for lesereksemplar.

Morgengry av Sarah Jio

Orginaltittel: Morning glory

Utgitt for første gang i Norge i 2014.

sek-person-scid-37397

Bildet fra cappelendamm.no

Sarah Jio har skrevet syv bøker, der alle har blitt bestselgere i USA. Hun skriver frittstående romaner, så her er det ikke så nøye hvilken rekkefølge man leser de i. Jeg har tidligere lest både Huset på stranden, og Godnatt, June! Jeg likte de godt begge to. Så da var forventningene kanskje litt store da jeg skulle begynne på Morgengry?

 

 

 

Etter en tragisk ulykke der hun mister både sin mann og datter, klandrer Ada seg selv og klarer ikke leve det samme livet hun har levd. Cirka et år etter ulykken, bestemmer hun seg for å flytte fra New York for en periode. Hun leier en husbåt i Seattle, langt ifra alt som kan minne henne om det som har skjedd. Men kan man egentlig rømme fra minner og sorg?

I husbåten oppdager Ada en kiste som har tilhørt en kvinne som bodde i husbåten mange, mange år tidligere. Ada blir nysgjerrig på hva som hendte med kvinnen, men blir møtt med en mur av taushet fra de andre som bor på samme brygge. Enkelte har bodd på bryggen helt siden kvinnen forsvant en dag på 50-tallet. Men hun begynner allikevel å grave i saken, og hun finner etterhvert  forbindelser mellom kvinnen som forsvant og mennesker hun nylig har møtt.

 

Fin bok, men…

Morgengry - Jio.jpg

 

Som vanlig klarr Sarah Jio å skrive om det såre i mennesker. Man får stor medfølelse for Ada og det hun gjennomgår. Men jeg reagerer litt på spesielt slutten. Jeg syns den er usannsynlig, og ødelegger en del av inntrykket av boken. Jeg skal jo selvfølgelig ikke avsløre her hvordan den slutter, men jeg hadde nok foretrukket en mer «vanlig slutt» enn det vi får servert her.
Ellers reagerer jeg også på en del av kommentarene til en kar i boken. Hvordan han møter et menneske i sorg. Hadde noen sagt til meg  at jeg skulle overlate byrdene mine til Gud, så ville livet mitt bli så mye lettere, så hadde jeg nok mest sannsynlig blitt veldig sint og fornærmet. For meg så virker det som man ikke tar en annens persons sorg på alvor. Det rare er at Ada tar dette innover seg, og syns det er fornuftig. Det kan godt være det at jeg ikke er personlig kristen at jeg reagerer på dette, og at en kristen person hadde reagert som Ada. Hva vet jeg.
Men alt i alt er dette en søt bok som passer en fin sommerdag.

 

Stryk meg over håret av Agnes L. Matre

 

Utgitt for første gang på Commentum Forlag i 2012

 

 

Agnes_4_1024x1024

Bilde fra MATA forlag.no

Agnes Lovise Matre debuterte i 2012 med boken Stryk meg over håret. Høsten 2015, ga hun ut sin andre roman, Kledd Naken, som ble utgitt både på nynorsk og bokmål samtidig. Kledd Naken handler om voldtekt i nære relasjoner og hvordan bygdesladderen kan ødelegge mye. Min anmeldelse av den boken kan du lese her.

Guro  er en kvinne i 30 årene som har bulimi. Hun jobber full tid, men sykdommen tar over mer og mer av livet hennes. Legen hennes prøver å overtale henne til behandling, men Guro er sta, og vil ordne opp i problemene sine på egen hånd. Selv om hun egentlig innerst inne vet at det ikke er en god idè.

Det er en ting Guro er veldig god på, og det er å rømme når livet butter. Så da hun finner en annonse om at det er ledig en stilling som selskapsdame for en norsk eldre dame som er bosatt i Provence. Etter et intervju med hennes sønn, pakker hun det hun eier, søker permisjon fra jobben, og setter kursen mot Frankrike.
Men dersom Guro trodde at problemene hennes blir borte selv om hun nå befinner seg i et annet land, tar hun grundig feil. Hun er like syk som i Norge, og nå er det mennesker som lever helt på henne som ser hva som foregår.
Guro får et nært forhold til Marie, som den eldre damen heter, og trives godt. Men angsten og usikkerheten ligger alltid der som en hånd som klemmer ut av henne all energi.

(teksten fortsetter under bildet)

9788282330831_product_full_large

 

Det er egentlig ganske tydelig at dette er Agnes’ debut som forfatter. Og siden jeg har lest Kledd Naken tidligere, så kan jeg si at hun har tatt store sprang som forfatter fra hun skrev Stryk Meg Over Håret til hun skrev Kledd Naken. Med det sagt, så mener jeg ikke at førstnevnte bok er dårlig. Langt ifra, men den kunne også ha vært en god del bedre.

I begge bøkene sine tar Agnes Matre opp viktige temaer som er verdt å dvele litt ved. I denne boken er det spiseforstyrrelser i voksen alder. Det er mange tabuer rundt det å ha spiseforstyrrelser, og særlig da bulimi. Som Matre skriver selv i boken sin, så fins det en del fagbøker om temaet, men ikke så mange skjønnlitterære bøker om temaet. Så det skal hun ha, hun er modig i temaene hun skriver om.

Vi blir godt kjent med Guro, både som barn og voksen. For det er jo ofte at det er opplevelser i barndommen som gjør at man får psykiske problemer når man blir eldre. Og spiseforstyrrelser er jo først og fremst en psykisk sykdom. Men som også gjør store skader fysisk. Jeg vet at som psykisk syk så blir man ofte veldig egoistisk og selvopptatt, men samtidig så plager det meg litt HVOR lite hun faktisk tenker på andre enn seg selv.

Det med å ha tekster av Bjørn Eidsvåg for å illustrere hvert kapitel, syns jeg blir litt rotete og litt for mye av det gode. Det er fine tekster, og de passer forsåvidt inn, men jeg syns de med fordel kunne vært utelatt. Det samme med krusedullen nederst på hver side. Jeg er nok litt konservativ der, det skal ikke være så mye annet enn sidetall der.

Alt i alt syns jeg Stryk meg over håret er en fin debut. Og Agnes Matre er en stemme som er verdt å lytte til.

Andre bokbloggere som har skrevet om denne boken er: Rita Leser og I Bokhylla.