Rivertonvinnernes beste krimnoveller

Baksidetekst:
En antologi med 10 krimnoveller skrevet av Norges beste krimforfattere. Alle forfatterne er vinnere av den gjeve Rivertonprisen. Her kan du lese både gamle og nyere fortellinger. Forordet er skrevet av president i Rivertonklubben, Tom Egeland, og boken er også laget i samarbeid med Rivertonklubben.

Rivertonprisen er en pris som årlig (med unntak av 1977 og 1984) blir gitt til beste norske kriminallitterære verk. Prisen er blitt delt ut siden 1973.

Rivertonvinnerne som har bidratt til denne novellesamlingen er Vidar Sundstøl, Gunnar Staalesen, Karin Fossum, Tom Egeland, Chris Tvedt, Tom Kristensen, Torkil Damhaug, Unni Lindell, Jon Michelet og Kim Småge.

 

God påskekrim
Jeg er ikke så vant med å lese noveller, og enda mindre krimnoveller. Men jeg har lest med stor fornøyelse gjennom det meste av novellesamlingen. Det er ikke alt jeg liker like godt, men alt i alt har dette vært en god leseropplevelse. Det som ofte trekkes frem ved noveller, er at de gjerne passer godt for de som ikke leser så mye. Og det er jeg til dels enig i, men på en annen måte heller ikke. Noveller er en helt annen sjanger enn annen skjønnlitteratur. Ofte er avslutningen helt åpen slik at det blir opp til leseren å fundere videre på hva som egentlig skjedde. Det passer kanskje ikke for alle? Jeg skal ærlig innrømme at jeg liker best tekster der avslutningen er satt av forfatteren, for uansett hva jeg tenker og tror, så er det ikke sikkert at det er sammen meningen som forfatteren har. I denne novellesamlingen er det litt av hvert, noen av novellene er veldig åpne, mens andre har en skikkelig avslutning, mens andre igjen står igjen med et par forskjellige slutter.

Men som sagt, alt i alt, så var dette en fin opplevelse, så ta gjerne med novellesamlingen på påskeferie. Er du mest opptatt med å gå på ski og spise appelsiner, så har du kanskje tid til en novelle imellom turene?

Tittel: Rivertonvinnernes beste krimnoveller
Utgitt: 2018
Forlag: Goliat Forlag
Sjanger: Krim/noveller
Kilde: Lesereks
Format: Pocket
Antall sider: 276
Terningkast: 4

Lewismannen av Peter May

Peter May er en skotsk forfatter, bosatt i Frankrike. Bøkene hans har fått en rekke priser i både Storbritannia,  USA og Frankrike. Etter å ha blitt refusert i England, ble Svarthuset, første boken i trilogien, oversatt til fransk og utgitt først i Frankrike. Boken fikk veldig gode kritikker og ble etterhvert også utgitt i Storbritannia og andre deler av verden. May har solgt mer enn 2 millioner bøker i Storbritannia, og enda flere millioner på verdensbasis. Jeg leste Svarthuset tidligere i år, omtalen av den boken kan du lese her.

 

Sammendrag:
Fin Macleod har brutt opp i Edinburgh og er tilbake på Isle of Lewis. Der har han planer om å restaurere det gamle huset til foreldrene sine. Han bruker også tid på å bli kjent med sønnen sin som han fikk sammen med ungdomskjæresten Marsaili.
Et annet sted på øya blir det funnet et lik mens en familie er ute og kutter torv som de skal bruke som brensel. Liket  er godt bevart, men det bærer likevel preg av å ha ligget i torven lenge. Det blir tidlig klart at mannen i torven er i slekt med faren til Marsaili, men på grunn av at han lider av demens er det ikke lett å få noen gode svar fra ham. Fin får tillatelse av Marsaili til å nøste opp i historien til faren, han får snart vite at  Marsailis far ikke er den de alltid har trodd at han var.

Spenning med et særdeles vakkert språk.
Det første jeg må påpeke om Lewismannen er språket. May skriver så vakkert om naturen og klimaet på Isle of Lewis at man, om det ikke hadde vært for den fraværende vinden, føler at man er der selv. I tillegg så er han mester i å beskrive mellommenneskelige relasjoner på en måte som griper leseren. Det er først og fremst Mays måte å skrive på som gjør disse bøkene så utrolig gode. Man får sympati og omsorg for både Fin Macleod, Marsaili og hennes far, Tormod Macdonald. Og da særlig kapitlene skrevet i jeg-form, som er stemmen til Tormod. Det er så sårt og vondt å lese tankene og minnene til den demensrammede mannen.
Plottet i seg er også glimrende, selv om det spiller litt annenfiolin. Jeg klarte ikke å se sammenhengen før det ble forklart gjennom en meget adrenalinfylt slutt.

Etter denne anmeldelsen er det vel ikke så overraskende at jeg anbefaler denne boken videre. Jeg gleder meg stort til siste del av denne trilogien som kommer ut i mars.

Andre bloggere om Lewismannen: BokbloggBerit, Myriams boble og Artemisias verden,

 

Tusen takk til forlaget som sendte meg lesereksemplar.

Tittel: Lewismannen
Orginaltittel: The Lewis man (L’Homme de Lewis)
Først utgitt: 2011
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Goliat
Oversatt av Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Lesereksemplar
Format: Hardcover
Antall sider: 311
Terningkast: 5 (nesten 6)

Svarthuset av Peter May

Peter May er en skotsk forfatter og manusforfatter. Bøkene hans har fått en rekke priser i både Storbritannia,  USA og Frankrike der han nå er bosatt. Etter å ha blitt refusert i England, ble Svarthuset oversatt til fransk og utgitt først i Frankrike. Boken fikk veldig gode kritikker og ble etterhvert også utgitt i Storbritannia og andre deler av verden. May har solgt mer enn 2 millioner bøker i Storbritannia, og enda flere millioner på verdensbasis.

Sammendrag:
Fin Macleod sliter etter at sønnen hans døde i en bilulykke, men sjefen hans setter hardt mot hardt. «Enten kommer du tilbake i jobb nå, ellers har du ingen jobb å komme tilbake til.»
Før ulykken til sønnen, etterforsket Macleod et drap i Edinburg der offeret har fått skåret over buken etter at han var hengt. Nå har det skjedd et lignende drap på Isle of Lewis og politiet på øya har bedt om hjelp fra fastlandet. Isle of Lewis er øya Fin Macleod er vokst opp på og som han regelrett rømte fra da han skulle begynne å studere. Kun en gang etter det har han vært tilbake på øya, og det var i tantens begravelse kun måneder etter at han dro første gang.
Øya og alle menneskene fra fortiden bringer minner frem i lyset som Macleod helst skulle  ønsket hadde blitt i glemselen.

 

Oppsummering:
Jeg har lest mange gode ord om Svarthuset før jeg leste den selv, og det var noe av grunnen til at jeg kjøpte den også. Og den innfrir så absolutt. Jeg har store planer om å lese resten av triologien også.
Peter May er en mester i å beskrive både mennesker og miljøet rundt dem. Noen ganger er kanskje beskrivelsene litt i overkant. Det er blant annet et langt avsnitt der han beskriver obduksjonen av drapsofferet, og den seansen er veldig billedlig beskrevet, så det kan være litt vanskelig å lese om. Men ellers er det jo en fryd å lese hans beskrivelser. Det er nesten som å være tilstede sammen med Fin og resten av folkene på Isle of Lewis.
Krimgåten og etterforskningen av den får veldig liten plass i denne krimboken. Tilbakeblikk på barndommen og ungdomstiden til Fin får desto mer plass, så jeg vil nesten kalle boken en roman istedetfor krim. En roman med en liten dæsj krim. Men det er likevel veldig interessant å lese og det blir aldri kjedelig. Men de siste sidene er ekstremt spennende og nervepirrende.

Andre bloggere om Svarthuset: Artemisias Verden, Rose-Maries litteratur- og filmblogg, BokbloggBerit, Myriams Boble.

Tittel: Svarthuset
Orginaltittel: The Blackhouse/L’lle des chasseurs d’oiseaux
Først utgitt: 2009
Utgitt i Norge: 2017
Forlag: Goliat Forlag
Oversatt av: Ragnhild Aasland Sekne
Sjanger: Krim
Kilde: Kjøpt
Format: Pocket
Antall sider: 437
Terningkast: 5