Ren poesi – diverse forfattere

Ren Poesi er en instagramkonto som deler dikt fra kjente og ukjente diktere, utgitte og uutgitte dikt. I boken Ren Poesi får vi 108 dikt, skrevet av 69 ulike poeter. Det er dikt som er både vakre, triste, kloke og morsomme.

 

Det begynner å bli en stund siden jeg begynte å følge @renpoesi på Instagram. Der eieren av kontoen jevnlig deler dikt av forskjellige poeter. Derfor er det mange av diktene jeg har lest fra før, men jeg tenker at gode eller fine dikt gjerne kan leses mer enn en gang.
At noen klarer å romme så mye i så få ord som noen av disse poetene gjør er for meg helt utrolig. Mange av diktene er så vakre at de treffer meg i hjertet, andre er så såre at jeg får vondt i magen.
Jeg har alltid tenkt at poesi var noe høytsvevende som ikke snakket til meg i det hele tatt. At dikt var noe som måtte tolkes for å forstå det, at det du leste betydde noe helt annet enn det som var skrevet. I Ren Poesi føler jeg ingenting av det, mulig noen av diktene egentlig betyr noe annet, noe mer enn det som står skrevet, men de aller fleste er rett frem og tydelige i sin betydning.
Jeg tror at den diktanalysen man hadde på skolen har ødelagt mer enn den har hjulpet folk flest til å sette pris på dikt. Ren Poesi kan endre folks oppfatning av hva dikt kan gi dem.
Jeg har ihvertfall hatt fine stunder hvor jeg har lest i diktsamlingen og jeg er sikker på at jeg kommer til å lese de andre bøkene i serien.

Tittel: Ren Poesi
Utgitt: 2015
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Lyrikk
Kilde: Biblioteket
Format: Hardcover
Antall sider: 128
Terningkast: 5

Reklame

Myggfangerne av Päivi Laakso

Päivi Laakso er en finsk/norsk forfatter og billedkunstner. Hun er født i Finland, men har bodd i Norge i nesten 30 år. Myggfangerne er hennes tredje bokutgivelse og den første jeg har lest av henne.

 

Utdrag:
Far venter på kjøkkenet mens mor kler på seg i entreen.
Han ser på amerikaklokka.
-Hvem var det som kom med den? spør han. -Jeg husker ikke. Ikke du heller, svarer mor og surrer skjerfet rundt halsen.
Far sjekker at radioen, oppvaskmaskinen og kokeplatene er slått av, at skapdørene ikke står på gløtt og at lysene er slått av. På slutten av hver runde har han glemt hvor han startet. Blikket streifer frem g tilbake, og til slutt glemmer han hva han holdt på med. Han går til bakdøra.
Mor tar på seg lua og får øye på furua utenfor stuevinduet. Treet vokser for nært huset, det er mørkt og grenene strekker seg lange over taket, presser rennen som samler nåler, blir tett og bør tømmes hver høst. Eldstemann fraktet det hjem fra skogen for over tretti år siden. Plantet det selvfølgelig på feil sted.

– Furua bør fjernes, mumler mor. -Det står der til ingen nytte.

 

Kort liten roman om livets siste dager.
Päivi bor i Oslo, men hjemme i Finland dabber livet til foreldrene sakte av. Boken er en roman, men er bygget på Päivis egen oppvekst og hennes følelser rundt farens død.
Hun beskriver de siste dagene moren og faren har sammen hjemme i huset. Moren har vært syk og skrøpelig hele livet, mens faren har vært en sterk mann.

Jeg har aldri sett far knuse ting. Han knuste bare barn.

Men farens helse er veldig skrøpelig, og slik er også minnet hans. Païvi beskriver på en realistisk måte hvordan dagliglivet til noen som har levd mer enn 50 år sammen kan utarte seg. De har bare hverandre, med et barn i Vietnam, et i Oslo, og fylliken de ikke vil ha besøk av bare en halvtime unna.
Boken er skrevet på en veldig rett frem måte uten altfor mye følerier rundt temaene den tar opp. Det tok meg noen sider å komme inn i boken, men etterhvert fløt det veldig på. Det tok ikke særlig tid å lese boken da den bare er på litt over 100 sider.

 

 

 

Tittel: Myggfangerne
Forlag: Cappelen Damm
Sjanger: Roman
Utgitt: 2016 i Norge
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 112
Terningkast: 4
Myggfangerne er lest som en del av mitt Les Verden prosjekt.