Dette har jeg aldri fortalt til noen – Maria Kjos Fonn

Maria Kjos Fonn debuterte med novellesamlingen «Dette har jeg aldri fortalt til noen» i 2014. I helgen leste jeg hennes første roman, «Kinderwhore». Den likte jeg så godt at jeg ønsket å lese det hun tidligere hadde skrevet også. Min omtale av «Kinderwhore» kan du lese her.

 

Omtale fra forlaget:
I disse novellene er ingen helt innenfor. Ingen har funnet sin plass og ingen forstår de sosiale kodene det er vanlig å følge. Her møter vi unge mennesker med mye fortid og lite fremtid, som alltid ødelegger for seg selv – eller andre.


Herlig, mørk novellesamling
For en befrielse å lese om folk som er enda mer skrudd enn det man selv er. Her har vi syv forskjellige noveller der alle hovedpersonene er mer eller mindre utenfor. Maria Kjos Fonn skriver veldig rett frem og ærlig om menneskers mørkeste hemmeligheter. Hun klarer å fange leseren inn i disse relativt korte novellene og får meg som leser til å ønske å lese mer. Jeg håper at Maria Kjos Fonn vil fortsette å skrive mer, både noveller og romaner. Hun har et helt egen evne til å skrive gode historier. Jeg gleder meg ihvertfall til fortsettelsen på denne jentas forfatterskap.

Som vanlig syns jeg det er vanskelig å skrive en  skikkelig omtale om en novellesamling. Men det jeg kan si, er at jeg likte denne veldig godt, og vil anbefale denne videre.

Tittel: Dette har jeg aldri fortalt til noen
Utgitt: 2014
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Noveller
Kilde: Biblioteket
Antall sider: 136
Terningkast: 5

Reklamer

Kinderwhore – Maria Kjos Fonn

Maria Kjos Fonn er en norsk forfatter som debuterte med novellesamlingen «Dette har jeg aldri fortalt til noen» i 2014. Denne novellesamlingen fikk hun Tarjei Vesaas debtantpris for og hun mottok også Aschehoug Forlags debutantstipend. Nå i 2018 har hun utgitt romanen «Kinderwhore» som hun har fått gode kritikker for.

Forlagets omtale:
Moren til Charlotte er alltid hjemme, likevel er hun aldri der. Hun bruker mesteparten av tiden til å sove, og sterke medisiner for å holde seg i søvn.
Når moren ikke sover, gir hun datteren nye fedre. Én av dem viser Charlotte at noe annet og mye bedre er mulig. Men det varer altfor kort, så kommer det en ny far.
Som tolvåring får Charlotte en far som ikke skiller mellom henne og moren. Etter hvert fatter hun nytten av morens pillebruk, glad for å oppdage at det finnes måter å skru av følelsene sine på. Snart lever Charlotte med ekstrem avstand til seg selv og til andre. Er det mulig å komme seg ut av en barndom med så destruktive mønstre?
Rått og kraftfullt om oppvekst med en far for mye og en mor for lite.

Noe av det sterkeste jeg har lest
Det her var vondt. Så vondt at sjelen vrenger seg. Jeg glemmer at dette er en roman, det er så troverdig slik hun skriver. På en annen side, så er dette hverdagen til så altfor mange barn rundt om i verden. Man vil gråte av mindre egentlig. Og gråte gjorde jeg flere ganger mens jeg leste «Kinderwhore». Selv om det gjorde utrolig vondt å lese denne boken, så tror jeg det er viktig at den blir lest også. Viktig for alle de barna og ungdommene som lever i det som Charlotte lever i hver eneste dag.
Allerede på første side merket jeg at denne boken ville gjøre vondt i hjertet, der 7 år gamle Charlotte går tur med den ene skinnhansken til moren, for det kjennes nesten som å holde moren å hånden. Det er skrevet på en dagbokaktig måte, med et barnlig språk i begynnelsen, og senere, ettersom hun blir eldre mer ungdommelig og opprørsk. Maria Kjos Fonn har skrevet en helt fantastisk og jævlig bok, som kommer til å sitte i både hjertet og hodet i lang tid fremover.
Jeg anbefaler denne boken til alle, men særlig til de som jobber med barn og unge.

Andre bloggere som har skrevet om «Kinderwhore»: I bokhylla, Bjørnebok, Beathesbibliotek, Med bok og paljett, Pervoluto og Elise Cathrin.

Tittel: Kinderwhore
Utgitt: 2018
Forlag: Aschehoug
Sjanger: Roman
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 229
Terningkast: 6

Brent jord 1944-1945 – Asbjørn Jaklin

For litt siden, leste jeg boken Bare kirka sto igjen – Fortellinger om krigen i Finnmark. Denne boken gjorde at jeg ønsket mer kunnskap om det som skjedde i Finnmark høsten og vinteren i 44/45. Derfor har jeg nå lest boken Brent jord 1944-1945.

Omtale fra forlaget:
Høsten 1944 beordret Adolf Hitler tvangsevakuering av Nord-Troms og Finnmark. Bygninger skulle brennes, infrastruktur skulle raseres, buskap slaktes. 50 000 innbyggere ble tvangsevakuert. 25 000 motsatte seg ordren, ikke alle overlevde vinteren under kummerlige forhold.
Asbjørn Jaklin beskriver de personlige, politiske og militære sidene av tvangsevakueringen. I Brent jord møter leseren blant annet løytnant Alfred Henningsens heroiske kamp mot den tyske overmakten, evakueringssjef Ragnar Hansen, som balanserte mellom nazistenes ordrer og humanitære hensyn, barnehjems-bestyrer Ingertha Horsdal, som flyktet med 22 barn over fjellet, og Ellen Nora, som døde bare 13 år gammel av difteri og måtte ligge i fjøset over vinteren for å kunne begraves.
Hvordan taklet enkeltpersoner de traumatiske hendelsene i ei tid uten krisepsykiatri? Hva var bakgrunnen for at russerne trakk seg frivillig ut av Øst-Finnmark? Og hvordan kunne den ansvarlige tyske offiseren, generaloberst Lothar Rendulic, gå fri under rettsoppgjøret i Nürnberg? I Brent jord gir Asbjørn Jaklin svarene.

Mørk historie
Jeg har i alle år vært interessert i vår krigshistorie, men av en eller annen grunn, så har de store lidelsene som ble påført befolkningen helt nord i landet vårt, vært ukjent for meg. Jeg har hørt uttrykket «Brent jords taktikk» og at det var kun i Finnmark og Nord-Troms det var reelle krigshandlinger, men jeg hadde langt fra noen kunnskap om hva dette innebar. Men det er endret på nå, etter to gode bøker om temaet.
Der Bare kirka sto igjen, for det meste besto av øyenvitne skildringer fra noen få steder i Finnmark, er Brent Jord et mer historisk dokument. Jaklin har gått gjennom en mengde dokumenter, som sivile og militære rapporter fra offentlige arkiver, avisartikler, lokalhistoriske verk, i tillegg til private dokumenter og annen litteratur. Det er en enorm jobb som står bak denne utgivelsen, og jeg syns Jaklin har klart å snekre dette sammen til en veldig interessant og lærerik bok. Vi er gjennom mange enkeltpersoners opplevelser, i tillegg til historiske fakta. Jeg mener at Brent jord er en obligatorisk bok for de som liker å lese om Norges krigshistorie. Jeg ble til tider sjokkert over den mangelen på støtte den norske regjeringen fikk fra de allierte da tyskerne herjet som mest lengst mot nord. Og selv om brutaliteten til de tyske soldatene ikke overrasket meg, er det likevel vondt å lese om alt den lidelsen de påførte befolkningen. Boka er ryddig oppbygget, og med store mengder noter, kilder og annen statistikk for dem som ønsker å dykke mer ned i materien.

Tittel: Brent Jord 1944-1945  Heltene. Ofrene. De skyldige
Utgitt: 2016
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Dokumentar
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 380 + noter, kilder, register osv.
Terningkast: 6

 

ADHD; Ustoppelig energi! – Magnus Jackson Krogh

Magnus Jackson Krogh er en norsk skuespiller, foredragsholder, blogger og forfatter fra Kjøllefjord i Finnmark. Han har selv ADHD og har skrevet flere bøker om temaet. I tillegg har han skrevet ungdomsbøkene om Turbo Tore.

Omtale fra forlaget:
ADHD – smak på ordet. Hva tenker du når du hører det? Uro, kaos og lærevansker, kanskje? Men det er langt ifra hele sannheten, ifølge Magnus Jackson Krogh. Han ønsker med denne boken å knuse mytene og fordommene som stempler ale med ADHD som bråkmakere og tapere.
Da Magnus fikk diagnosen som 12-åring, falt mye på plass både for foreldrene og ham selv. I boken forteller han om oppveksten, hvordan det har vært å være foreldre, søsken, venn, kjæreste og arbeidsgiver til en som ham – en gutt med masse energi og jetmotor, men også med stort behov for rutiner og rammer for å trives. Han forteller åpent og ærlig om motgang og medgang og hva som har gjort at han har klart å følge drømmer og oppnå mål han har satt seg. Samtidig gir han råd og tips som andre med diagnosen kan ha nytte av.
Boken er en blanding av biografi og selvhjelpsbok, skrevet med humor og innlevelse, og ikke minst med et tydelig budskap til alle der ute med ADHD: Tør å være deg selv, følg drømmene dine, og ikke la fire bokstaver bestemme hvem du er!

Lærerikt og underholdende
Det var egentlig noe helt annet jeg lette etter på biblioteket da jeg snublet over ADHD; Ustoppelig energi. Men jeg har stor sans for Magnus Jackson Krogh, og har egentlig tenkt tidligere at det kunne være verdt å lese noen av bøkene hans. Jeg har både venner og barn av venner i livet mitt som har ADHD diagnosen, så å lære mer om det tenker jeg er en fin ting jeg kan gjøre for å forstå dem og deres utfordringer.
Boka er ikke lang, så den leste jeg ferdig bare på en liten kveldsstund, men den var veldig informativ, og til tider veldig morsom. For det er ikke til å komme fra at enkelte episoder som kan oppstå kan være ganske humoristiske. Og der er Krogh flink til å beskrive episoder han har vært med på.
Selv om boken er på bare drøye 150 sider, så rommer den utrolig mye. Det er som nevnt humor, men den er også både sår og ærlig.
I tillegg til å skrive om seg og sine utfordringer og styrker, kommer han med en god del tips som jeg tror at både voksne med diagnosen og foreldre til barn med diagnosen kan ha utbytte av.

Jeg anbefaler gjerne boka videre til egentlig alle, vi kan alle trenge mer kunnskap.

Tittel: ADHD; Ustoppelig energi
Utgitt: 2015
Forlag: Vega Forlag
Sjanger: Selvbigrafi/Selvhjelp
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 158
Terningkast: 5

Sånn jeg husker det – Mikael Persbrandt

Boken er skrevet av Carl-Johan Vallgren. Vallgren er en kritikerrost og prisbelønt svensk forfatter. 

De aller fleste kjenner til Mikael Persbrandt, de aller fleste som den arrogante og mannsjåvinistiske politimannen Gunvald Larsson i Beck filmene. Men Persbrandt er så mye mer. Han startet sin kunstneriske karriere som kunstmaler, etter det var han innom dansen før han fikk en statistrolle på Dramaten, det klassiske teateret i Stockholm. Og det var der han for første gang følte seg hjemme. Senere har han hatt utallige roller både i forskjellige teateroppsetninger og i svenske og utenlandske filmer.

Jeg har bodd flere år i Sverige, så jeg har fått med meg perioder med mye avis skriverier om Persbrandt. Noe har det også vært skrevet i norsk media, men ikke på langt nær så mye som det svenske kvelds-aviser har skrevet. I boken forteller han om da en journalist sto i hagen hans sent på kvelden, eller at de fulgte etter han i bil, beleiret hjemmet hans og trakasserte hans kjære. Mikael Persbrandt har i ærlighetens navn gitt avisene mye å skrive om i alle årene med den ville livsstilen han førte.

Livet til Mikael Persbrandt har vært en berg- og dalbane uten like. I lange perioder har han vært nykter og prøvd så godt han har klart å være en god kjæreste, venn og pappa, men gang på gang har han ramlet utpå skråplanet, og lengre og lengre utpå for hver gang. Det har vært destruktivt og det skulle en skikkelig nedtur før han endelig fikk den hjelpen han trengte. Han fremstår nå som en harmonisk og tilstedeværende mann som nå har et fint liv sammen med sin samboer og tre sønner og en bonusdatter.

Det er ikke mange selvbiografier jeg har lest, men av de jeg har lest så er dette helt klart den mest ærlige og rystende historien om et liv jeg har lest. Jeg satt med klumpen i halsen og tårer i øynene ved flere anledninger og jeg klarte ikke slutte å lese. Det jeg angrer på er at jeg ikke hørte denne på lydbok med Persbrandt selv som oppleser. Det vil jeg tro at hadde forsterket boken ytterligere, men jeg så ikke det før jeg var langt uti boken selv at den også fantes som svensk lydbok. Men men.. kanskje en annen gang.

Som dere skjønner så anbefaler jeg denne boken videre, man får et sjeldent innblikk i en spesiell manns liv.

Tittel: Sånn jeg husker det
Orginaltittel: Så som jag minns det
Først utgitt: 2017
Utgitt i Norge: 2018
Forlag: Gyldendal
Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen
Sjanger: Selvbiografi
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 464 (inkludert register og bilder)
Terningkast: 6

Knokkelsamleren – Marit Reiersgård

Marit Reiersgård er en norsk forfatter som skriver både for barn, ungdom og voksne. Tidligere har jeg lest krimbøkene Jenta uten hjerte og Paradisbakken, og nå har jeg lest barneboken Knokkelsamleren for sønnen min på 9 år.

Baksidetekst:
Jørgen tar den skumleste sklia i badeland. Han har ikke lyst, men han vil ikke virke feig heller. Det går for fort, og han treffer vannet med et smell. Da han endelig kommer opp til overflaten er han alene. Et helt annet sted. Han ligger midt uti et tjern i en skog. Jørgen kommer seg opp på land og begynner å løpe innover mellom trærne. Det er ingen der. Likevel føles det som om noen holder øye med ham.

 

 

Småskummel, spennende og morsom
Det er ikke ofte jeg kan bruke disse adjektivene om en og samme bok, men på Knokkelsamleren passer disse ypperlig.
Det er småskumle vesner som dukker opp i den parallellverdenen som Jørgen havner i etter at han har sklidd ned monstersklia i badelandet. Men på samme tid er de ganske så humoristiske også, der monstre tripper rundt med rosa strutteskjørt. Både jeg og sønnen min lo mange ganger over beskrivelsene av disse vesnene og hva de gjorde.
Marit Reiersgård får historien til å skli lett, og den er ikke så skummel som tittelen kanskje skulle tilsi.

 

Anbefales av både meg og 9 åringen min.

Tittel: Knokkelsamleren
Utgitt: 2016
Forlag: Gyldendal Barn & Ungdom
Sjanger: Barn/Spenning
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider:143
Terningkast: 5 (Sønnen ga boke terningkast 6)

Flukt – En novellesamling

Flukt er en samling noveller utgitt etter at Bokvennen forlag avholdt en novellekonkurranse. Forlaget fikk tilsendt 431 ulike noveller, og det er de 13 novellene juryen kåret som de beste som er utgitt i denne novellesamlingen.

 

Med temaet «flukt» så jeg for meg en rekke noveller som ville berøre meg på forskjellig vis. Mennesker på flukt, være på flukt fra krig, politisk forfølgelse, fra en kjæreste, eller fra seg selv så er det noe sårt over det. Hvis det ikke er sårt og vondt, så vil jeg kalle det noe annet enn flukt. En reise for eksempel.
Jeg tar meg i å undre over nivået på alle de novellene som ikke kom med i denne samlingen når dette er de som var de beste. Av 13 noveller, så er det kanskje tre av de som berører noe i meg. Ellers så syns jeg det blir for svevende. For langt unna temaet «flukt» på en del av de.
Jeg har i den senere tid blitt glad i å lese noveller og novellesamlinger. Men jeg vil fortsatt at de skal berøre meg på et eller annet plan. Det gjør de i liten grad i denne samlingen av noveller. Så mitt råd er å finne en annen samling tekster som har større evne til å berøre.

 

Tittel: Flukt
Utgitt: 2017
Forlag: Bokvennen
Sjanger: Noveller
Kilde: Biblioteket
Format: Innbundet
Antall sider: 169
Terningkast: 3