Blod i dans av Gard Sveen

Utgitt på Vigmostad & Bjørke i oktober 2016.

Gard Sveen debuterte i 2013 med Den siste pilegrimen. For debuten sin mottok han en rekke priser, blandt annet Rivertonprisen og Glassnøkkelen. I 2015 kom oppfølgeren, Helvete åpent. Og nå, høsten 2016, er altså tredje bok i serien om Tommy Bergmann ute. Jeg har ikke lest de to første bøkene, og jeg merker at det er litt synd.

En forsvunnet tenåring, en død seriemorder og en makaber sekt – Tommy Bergmann står overfor sin vanskeligste sak.

Litt fra handlingen:

Det er kun Tommy Bergmann som tror at seriemorderen Jon-Olav Farberg fortsatt er i livet. Han er helt overbevist til tross for at et forbrendt lik som skal være Farberg er funnet. Bergmann fortsetter å etterforske Farberg og han er sikker på at det er han som står bak forsvinningen til tretten år gamle Amanda. Ledelsen og kollegene ved politihuset tror så lite på Bergmanns innstinkter at han risikerer å miste jobben om han fortsetter å forfølge saken. Bergmann skaffer seg sykemeldig og forfølger saken videre uten å innformere noen. Sporene fører han til Litauen og en sekt som vistnok skal være utryddet for lengst. Sekten mener at en morder kan frelses hvis han lemlester en ung jente født i Værens tegn. Amanda er født i Væren, men nå begynner det å haste skikkelig, Amanda fyller fjorten år om bare noen dager. Vil Tommy Bergmann klare å redde henne?

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

 

Min vurdering:

Som nevnt tidligere, så tror jeg det er en fordel å ha lest de to første bøkene før man begir seg ut på Blod i dans. Det kan virke som om Blod i dans fortsetter der Helvete åpent sluttet. At det ikke er en avsluttende sak i Helvete åpent som det er i de aller fleste andre krimbøker. Men det tok ikke veldig lang tid før jeg kom inn i handlingen. Jeg tror jeg har skrevet om dette før i andre blogginnlegg, at det for en forfatter bør skrive krimbøkene sine på den måten at nye lesere forstår hva som har skjedd tidligere, at man ikke må begynne på begynnelsen i en serie, men samtidig må man ikke komme med så mange gjentakelser at lesere som har fulgt hele reisen kjeder seg. Det er en vanskelig balansegang, og jeg syns ikke Gard Sveen lykkes helt med dette. Det går greit, men jeg syns han kunne brukt litt mer tid på å fortelle oss nye lesere om hva som har hendt tidligere. Nå er dette bare den tredje boken til Sveen, så det er ikke så mye å lese seg opp på. Men for forfattere som har skrevet ti-femten bøker, så kan det for mange bli en for stor oppgave å starte på begynnelsen av en serie. Da er det ekstra viktig at de klarer denne balansegangen.
Blod i dans er en såpass kort bok, så han kunne fint brukt noen flere avsnitt på dette.
Men når det er sagt, så syns jeg Sveen klarer å skrive en særdeles spennende bok, det er, klisjemessig sagt, vanskelig å legge fra seg boken. Man er hele tiden nysgjerrig på hva som skjer videre.

Jeg likte boken og skrivemåten til Sveen så godt, at jeg skal sjekke biblioteket allerede senere i dag om de har de andre to bøkene hans inne.

Jeg kan ikke se at det er andre bokbloggere som har skrevet noe om Blod i dans enda, men når det skjer, så får dere gjerne legge igjen en beskjed, så skal jeg linke til innleggene deres.

Tusen takk til Vigmostad & Bjørke for lesereksemplar.

Reklame