Det som ikke dreper oss av David Lagercrantz

Bildet er fra bok365.no

Det som ikke dreper oss er utgitt på Gyldendal Norsk Forlag høsten 2015 og er en roman inspirert av Stieg Larssons Millennium-serie.

 

David Lagercrantz er en svensk journalist og forfatter som tidligere bland annet har gitt ut boken Jag är Zlatan Ibrahimović.

Det at Lagercrantz har inngått en avtale med Stieg Larssons far og bror om å fortsette å skrive på Millennium-serien, er blitt behørig diskutert i mange kanaler, så jeg vil ikke gå inn på det noe mer her.

 

Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist er tilbake.

En stor forsker, Frans Balder, innen datateknologi har flyttet tilbake til Sverige fra USA, og har dessuten tatt tilbake omsorgen for sin autistiske sønn. Balder har funnet opp noe som den kriminelle verdenen gjerne vil ha tak i, derfor er han nervøs og har fått politibeskyttelse.

Midt på natten ringer Balder til journalist i magasinet Millennium, Mikael Blomkvist, for å fortelle om det han har funnet opp med håp om å minske trusselen mot seg.

Men selv med politibeskyttelse klarer noen å ta livet av Balder. Morderen velger å skåne August, Frans Balders sønn som er vitne til det hele. Grunnen er at morderen har fått med seg at August er sterkt tilbakestående og ikke kan snakke.

Blomkvist rekker ikke inn til Balder før drapet finner sted, men er på utsiden og prater med politiet. Dermed blir han innblandet i saken fra begynnelsen.

Det blir besluttet å plassere August på en institusjon, men Lisbeth Salander finner ut gjennom sine metoder at det er planlagt et attentat mot gutten og prøver å få folkene på intitusjonen til å beskytte gutten skikkelig. Det ender med at en bestyreren på institusjonen blir skutt og drept, men Lisbeth klarer å få gutten unna. Det er nemlig kjent at gutten har en eksepsjonell begavelse i at han kan tegne minnene sine så de blir helt korrekte.

Noen er redd for at August skal tegne mannen som drepte hans far, slik at han blir gjenkjent.

Lisbeth og gutten flykter og lever i skjul, men både kriminelle og politiet er ivrige etter å finne ut hvor de er.

—

Det tok meg litt tid å komme inn i boken, da det i begynnelsen var mye datateknologi som er langt over min fatte-evne. Men etterhvert syns jeg det fløt bedre.

Det er en spennende bok, og jeg syns han beskriver personene som vi kjenner fra Larssons bøker på en slik måte at vi kjenner dem igjen. Syns for øvrig kanskje boken ble litt i det lengste laget i forhold til å klare å bevare spenningen.

Lagercrantz skriver godt, men det blir til tider altfor teknisk for min del. Algoritmer og kvantedekoherens svever altfor høyt for mitt hode.

Boken er absolutt verdt å lese, men det spørs om jeg orker å lese den en gang til.

Reklame