Monopol av Helle Stensbak

Monopol ble lansert på Rockefeller den 9. september.

Helle Stensbak er utdannet Samfunnsøkonom og jobber som sjefsøkonom i YS. Hun skriver også kronikker om økonomi i Aftenposten.
Monopol er hennes debut som krimforfatter.

Bare dager etter at Sally Hov har spilt for et fullsatt Rockefeller, blir hun funnet drept i et skogholt ikke langt fra Tøyenbadet.
Etter mye om og menn blir politiførstebetjent Rigmor Stark satt på saken. Rigmor er alenemamma til ei 18 år gammel jente, hun har droppet ut av masterstudiene og bruker matematikk og økonomisk analyse som hjelpemiddel når hun etterforsker saker.

Rigmor kommer tidlig inn i musikkmiljøet og finner mennene rundt Sally Hov, men hvem av de har noe å tjene på at en artist mister livet?
Det er mange etterforskningsskritt som må tas før hun klarer å nøste i trådene så hun finner et mønster.
Noen er samtidig ute etter å ta Rigmor og hun må samtidig som hun prøver å etterforske et drap, så må hun kjempe mot alvorlige korrupsjonsmistanker rettet mot seg selv.

I Monopol tar Helle Stensbak oss med inn i en musikkbransje de færreste av oss har noe kunnskap om. Vi får møte mannen med all makt i bransjen og andre rundt han som gjerne vil ha en bit av kaken.

Som krimbok syns jeg Monopol fungerer ganske dårlig, det er langt mellom spenningstoppene, om det i det hele tatt er noen før man har lest over 300 sider av boken. Jeg finner boken for omstendig, og jeg slet virkelig med å fullføre boken.

Jeg syns hun portretterer Rigmor Stark på en ypperlig måte. Man blir godt kjent med henne, hvordan hun tenker og hvor hun står. Hennes overordnede Breddemyr fremstår som en godslig fyr og Pinen som en særdeles ufordragelig person. Men ellers syns jeg karakterene i boken blir veldig tamme.

Jeg klarer ikke å være begeistret for denne boken dessverre. En krimbok, skal for meg være spennende mer enn bare noen sider helt på slutten, og det var ikke denne.

Boken er illustrert med flotte sort/hvite fotografier tatt av May-Irene Aasen, tidligere trommeslager i Jokke & Valentinerne.
Bildene er flotte, men de tilfører ikke boken noe særlig mer enn at det er uvanlig med fotografier i romaner. Jeg kan ihvertfall ikke huske å ha lest en roman med fotografier i.

Takk til Gyldendal for lesereksemplar.

Reklame