Skuggasund av Arnaldur Indriðason

Første gang utgitt i 2013,

Første gang utgitt i Norge i 2015. Boken er et anmeldereksemplar, tilsendt fra forlaget.

Orginaltittel: Skuggasund

Den islandske forfatteren Arnaldur Indriðason har tidligere utgitt 11 romaner på norsk, men dette er den første boken jeg

Bildet fra cappelendamm.no

Bildet fra cappelendamm.no

har lest av han.

En gammel mann, tilsynelatende uten noe annet nettverk enn naboen, blir funnet kvalt i sin egen seng. Politiet er uten ledetråder, men den pensjonerte politimannen Konráð bestemmer seg for å undersøke saken nærmere. I leiligheten finner han tre avisutklipp fra 1944, om et drap på en ung kvinne.

Parallelt leser vi historien om politietterforsker Flóvent og Thorson som er i det amerikanske militærpolitiet. De etterforsker drapet på den ungen piken Rósamund som ble funnet kvalt ved nasjonalteateret i Reykjavik. Vi hører om drap, familiehemmeligheter, overtro, løgn og svik.

Jeg syns Indiðason skriver godt og bygger opp karakterene etterhvert, starten på boken er kanskje litt treg, men man kommer godt inn i begge de parallelle historiene.
Jeg syns det er spennende å lese om Island, og fremfor alt Reykjavik, under den andre verdenskrig. Det er en del av krigshistorien som jeg har lest og hørt veldig lite om tidligere.

20150616_193139[1]
Begge historiene virker autentiske, og jeg liker godt hvordan de ble fortalt, og til slutt ble flettet sammen.

Det jeg ikke er like fornøyd med er mangelen på spenning, det er en liten periode i boken jeg opplever spenning, men bortsett fra det, syns jeg det er lite spennende. Og det var relativt tidlig at jeg skjønte hvordan dette ville ende.

Boken er vel verdt å lese, men ikke hvis det man er på jakt etter intens spenning.

3 tanker på “Skuggasund av Arnaldur Indriðason

  1. Lignet ikke mye på bøkene har skrevet før, er enig med deg den var interessant men ikke særlig spennende. Jeg savnet også litt av det islandske grøsset 🙂 Fin omtale forresten!

    Liker

    • Jeg har jo ikke lest så mye islandsk tidligere, og ingenting av Indri­ðason, så jeg har lite sammenligningsgrunnlag. Men noen ganger kan det være greit også. Men jeg burde kanskje prøve å lese noe av det andre han har skrevet.
      Takk for koselige ord 🙂

      Liker

  2. Tilbaketråkk: Skumring av Arnaldur Indriðason – My Criminal Mind

Legg igjen en kommentar